Dadaph lanserer ny webside!

Ingen store greier, riktignok, men nå er det offisielt.

Dadaph.com funker nå som en forhåpentligvis rask hub mellom ting jeg driver med. Det er også en engelsk seksjon på siden, ettersom noen av mine engelskspråklige venner ofte har lurt på hva jeg driver med(tilfelle noen lurte)…

Siden blir nok ikke ofte oppdatert, annet enn når jeg gjør et eller annet nytt på en annen webside, lanserer ny tegneserie, og lignende. Mulig jeg også pusser opp designet noe, alt ble skrevet på en intens halvtime.

Følg med på denne bloggen for forhåpentligvis litt kvikkere oppdateringer. Om noen savner galleriet mitt, vil jeg iløpet av kort tid overføre bildene til Deviantart!

Dadaphs løsning:

Hopp!

Tror jeg gjør ting enkelt. Dadaph.com skal bestå av en simpel index-side, som linker til alt som har med meg å gjøre. Grunnen er at ettersom jeg har feks deviantart, trenger jeg jo ikke eget galleri. Hadde egentlig tenkt å legge bloggen min på den siden, men det virker litt teknisk vanskelig(spesielt siden jeg vil beholde visse undermapper), så jeg skraper den planen også.

Så var det bare å gjøre ting. Er som sagt møkklei html og css, men en enkel side skal nok ikke ta tid. Skal også få flyttet ting over til Deviantart, som ikke allerede er der.

Denne bloggen skal brukes til generelle ting jeg har på hjertet(skal fortsatt ikke skrive om hvor bråkete snørrunger det var på bussen i dag), og eventuelle andre oppdateringer og lignende.

Er heller ikke ferdig med å fikse på bloggen, bare så det er sagt. Skal bruke denne templaten som utgangspunkt(den virket enklest å fikse på), men skal få gjort den litt penere enn den er nå.

Kort sagt: permanente småting og indeksering: dadaph.com, alt annet: nå og da, her og der!

Dadaph redigerer

De neste dagene, kanskje ukene, vil denne bloggen bli littebittegranne rotete, kanskje. Grunnen er rett og slett at jeg har bestemt meg for å bruke den mer aktivt, og dermed ønsker å forme den mer selv. Men ettersom andre ting dessverre må gå foran på timeplanen, vil det ta litt tid å få bitene på plass. Trøst dere med at ja, jeg kommer til å bruke denne mer aktivt fremover. Eventuelt erstatte hjemmesiden min, dersom jeg klarer å trylle den her opp på dadaph.com

Grunnen er at hjemmesiden kun inneholder ting som igrunn ligger spredt for alle vinder ellers: galleri har jeg på deviantart, tegneserier har jeg på nettserier. Anmeldelser skriver jeg på n-club… Om meg kan jeg jo skrive her. Dermed føler jeg at den har utspilt det meste av sin rolle, og jeg kan heller bruke denne bloggen for å si et par ord nå og da, i tillegg til en hub for linker og generell informasjon om hva som angår meg…

Dessuten er jeg møkklei html og css, brant helt ut gleden jeg hadde med det da jeg møtte veggen på jobben i 2007…jeg kommer til å fikse et og annet, men har mistet helt motivasjonen til å skrive stort og komplekst fra bunnen av selv.

Dadaphs spillsamling!

Som alle har fått med seg, er jeg gal etter spill. Har ingen stor verdifull samling, men tar vare på spill jeg kjøper fra alle eraer, og selvsagt ute etter å gjøre samlingen større. Tok bilde av samlingen min nylig, til bruk på “post din spillsamling”-tråder på forskjellige forumer. I den forbindelse kan jeg jo bare lage en rask blogg med de samme bildene.

PSST, klikk på bildene for full størrelse, folka som lager internett tror fortsatt det finnes folk som kjører 800×600 oppløsning.


Starter med kosekroken. Her har jeg spilleskjermen og konsollene mine, alle klare til bruk. Ved PC-skjermene sitter jeg vanligvis og jobber.


Her er øverste del av spillhyllen min. Sånn ser den ut til vanlig. Wii, Gamecube, PS2, DS og GBA øverst. Nederst på bildet ser vi PC-spill fra forskjellige eraer.


Ettersom en sofa blokkerer, fikk jeg ikke hele hylla inn på samme bilde. Her er nederste del, der jeg lener meg over sofaen for å få med meg alt. 360 og PS3 øverst, samt rotehylla med alt fra NES og SNES nederst. De virkelige godspillene.


Tar raskt med noen bokser også. Om det er noe jeg har som kan regnes som samleobjekter, må det være disse. Dessverre kastet jeg resten av boksene jeg hadde for 10-13 år siden. Tok vare på en håndfull, av nostalgi, og har spart på de største boksene siden den gang.


Så da er det bare å starte med det eldste jeg har: NES-spillene. Dette er min barndom….det vil si, halvparten som er merket. Den andre halvparten kjøpte jeg for en billig penge nylig. Alt fungerer fortsatt i skjønneste orden, og det er ganske imponerende. Gamle maskiner er solide. Jeg er fortsatt interessert i å utvide samlingen, dersom noen har ting på loftet eller i kjelleren de gjerne vil bli kvitt. Ikke kast, gamle spill er fantastiske.


Da hopper vi frem en spillgenerasjon, til SNES, mitt første 16-bit-system. Dette er dessverre ikke alle spillene mine, jeg mangler tre av dem på dette bildet, og vil gjerne ha dem tilbake). Spillene fikk bedre grafikk og ble mer avanserte. Og et smartere støvcover på konsollen gjorde at man slapp å blåse. Ingenting verdifullt, men stor affeksjonsverdi, og igjen, dersom noen har noe på loftet, er det bare å ringe 🙂


Sony blåste for alvor fart på spillmarkedet midt på 90-tallet. Med PlayStation, ble det plutselig “kult” å spille, og ikke lenger bare for barn og nerder(noe jeg egentlig er helt uenig i, men nok om det). Dessverre falt jeg litt av denne spillgenerasjonen. Kunne ikke ha flere konsoller, og jeg holdt på med PC-spilling en god stund isteden. Men takket være emulatorer og lignende, fikk jeg med meg høydepunktene. I denne samlingen er min absolutte favoritt Xenogears. Men ellers, vil jeg tro at de aller fleste har større og penere PS1-samling enn jeg har.


Da siste eksamen var over i 2003, hadde jeg penger til overs, og oppdaget plutselig en ny Nintendo-konsoll med nytt Zelda og nytt Metroid. Selvsagt kjøpte jeg dette vidunderet, som jeg personlig synes er den absolutt beste maskinen fra forrige generasjon: Gamecube. Disse spillene har en merkelig affeksjonsverdi for meg. Jeg vokste ikke opp med dem, men samtidig var det disse som førte meg tilbake til konsollspillene. Ikke en svak tittel i hele samlingen.


Forrige generasjons “vinner” var derimot PlayStation 2. Jeg syntes maskinen virket svak, og kjøpte den ikke før sent i maskinens levetid, men oppdaget da hvor fantastisk mange gode spill den hadde. Øker fortsatt samlingen min, og prøver å få spilt gjennom lasset med RPGer jeg har nå.


Under Gamecube kom også DS, som var, og fortsatt er en fantastisk liten sak. Jeg var aldri særlig interessert i håndholdte konsoller tidligere, men DS er unik, kjører GBA-spill(som det finnes vanvittig mange gode av), i tillegg til å ha et imponerende godt spillbibliotek. Jeg elsker DSen min, som fortsatt er en god gammel modell.


Med DS, startet jeg også en bitteliten samling GBA-spill. Halvparten av dette er gamle SNES-titler, men også de “nye” spillene er verdt en titt. Ja, det er et Pokemon-spill. Jeg har ikke vært borti Pokemon hverken før eller siden, men det er et interessant fenomen, og spillet virker godt(jeg har bare aldri klart å sette meg inn i det).


På tide med Wii! Første konsollen jeg kjøpte i vår generasjon. For mange en skuffelse, og jeg kan se hvorfor: det er en svak maskin hardwaremessig. Men spillutvalget er knallgodt og ekstremt undervurdert, dersom man klarer å grave mellom all dritten. Dessverre har ikke jeg klart det, og besudler bildet med blant annet The Conduit, som jeg har anmeldt her.


…men man kan ikke bare ha Wii? Den første Xbox-maskinen til Microsoft, var, unnskyld uttrykket, ren hostesaft. Heldigvis klarte de ting riktig med den neste maskinen, til tross for billig hardware som stadig blir ødelagt. Moro hvordan en NES fortsatt virker perfekt, er det ikke? Microsoft har gjort mye riktig denne generasjonen, men vel, de forblir Microsoft. Live er noe av det verste jeg har vært borti, og er totalt ubrukelig for Online-spilling, da det på 3 forskjellige abonnementer og 5 forskjellige routere, ikke klarte å connecte meg til venner, og i tillegg knapt lot meg avslutte abonnementet, fytterakkern. Men nok ranting…


Sist, men ikke minst(iallefall størrelsen på konsollen): PS3. Vidunderlig bra maskin. Dessverre mest aktiv som blårei-spiller, ettersom den bare har en håndfull gode eksklussive spill. Dessverre havnet i skyggen av 360 for min del, men kan avsløre at iallefall tre av disse spillene(det helt øverst og de to til høyre) er verdt konsollen(i tillegg til InFamous som jeg låner bort nå). Kan iallefall nevne at jeg hadde valgt PS3 over 360 i dag. Men nå skriver jeg ikke dette for å favorisere noe…

Jeg har også et enormt lass med PC-spill fra forskjellige eraer. Å ta bilde av alle dem, er et enormt prosjekt, så det gjør jeg bare ikke. Kanskje jeg skraper sammen de mest interessante senere. Hvem vet? Sjekk iallefall backloggen min, der er en liste over samlingen min 🙂

…beklager IGJEN til de av dere som kanskje ikke er spillinteresserte, men det passet så godt med enda en spillblogg, siden jeg hadde bildene.
Som sagt er jeg på ute etter flere spill, spesielt til retro-maskinene, ettersom de spillene fortsatt er knallgode. Kommentarer? Forslag til spill jeg bare MÅ skaffe? Hypp på en spillekveld? Uenig? Enig? Pest? Kolera?

Dadaph fullfører Final Fantasy XIII

Hoi! Har akkurat fullført Final Fantasy 13, og tenkte å skrive noen uformelle ord om spillet(så jeg har noe å linke til hver gang noen spør meg hva jeg synes). Beklager rotete tekst, men jeg gjør dette på sparket, og bare orker ikke skrive noen omfattende anmeldelse, som jeg gjør for n-club(ettersom dette ikke er Nintendo, kan jeg heller ikke anmelde det der).

Har som kjent vært fan av Final Fantasy-serien lenge, men jeg foretrekker de gode gamle. 1-5 synes jeg er mest solide spillmessig, og FF6 går ikke under før halvveis gjennom. Rante negagivt om FF7 og 8 har jeg gjort andre steder, og resten har jeg ganske blandede følelser om, selv om jeg syntes 9, 10 og 12 var gode spillopplevelser, selv om de alle hadde sine klare svakheter.
Nå vet dere iallefall hvor jeg står, uansett om dere er uenige med det jeg skriver eller ikke. Denne teksten er ikke ment for å omvende noen. De som liker FF-serien vil kjøpe spillet uansett hva jeg skriver, og de som ikke liker spillene har jeg heller ingen interesse av å prakke spillet på.

Kan starte med noen godord:

Jeg likte spillet. Faktisk synes jeg kampsystemet alene gjør det til det klart beste av de nymotens(FF6+) FF-spillene. Det er en slags blanding mellom job-systemet fra FF5, der man velger rollen karakterene skal ha etter situasjonen, og Sphere Grid-systemet, pluss muligheten til å bytte roller i kamper, fra FF10. Hver karakter har etterhvert tilgang til alle Crystalliumene(jobbene), men noen gjør enkelte jobber bedre enn andre. Man setter opp 2-6 forskjellige jobb-kombinasjoner(Optimaer) på forhånd, og bytter raskt mellom dem i kamper ved å trykke L1. Alt er basert på å time Optima Change riktig, bytte til et lag med healere når bossen gjør et super-angrep og lignende.

Kampene er forholdsvis utfordrende, men aldri overveldende, med mindre man går feil, noe man ikke kan gjøre tidlig i spillet, ettersom den første halvdelen(25 timer) er ekstremt lineær. Man blir ikke bare fortalt hvor man skal gå, men det er den eneste mulige veien å gå. Hulene består oftest av en rett koridor, men noen få bittesmå avstikkere med kister. Jeg savner gåter og alternative veier. Den første halvdelen av spillet er bare kamp, kamp, kamp og atter kamp. Ikke dårlig, men skulle gjerne hatt variasjon.

Heldigvis bedrer det seg. Spillets andre halvdel(minus en liten avstikker) foregår på mer eller mindre åpne områder som til sammen er på omtrent størrelse med FF12. Her kan man ta oppdrag som involverer å beseire bestemte monstre. Ingen dype subquests, men vel verdt å gjøre, da man får gode items og åpner opp teleporteringsmuligheter.

Åja, plott…

Plottet er forholdsvis godt til å være Final Fantasy. I likhet med plottet i FF10, starter det veldig bra, og har noen utrolig kule ideer. Men dessverre faller det for feilen alle andre FF-spill gjør: baller på klisjeer og gjør ting veldig forutsigbart. På plussiden gjør det ting lett å forstå(selv på japansk), men dessverre føler jeg at selv om premisset er bra, har jeg sett samme løsninger mange ganger før. Måtte le da jeg slåss mot spillets siste bosser, da FF13 rappet et poeng rett fra 360-spillet Blue Dragon(de av dere som vil ha spoilere kan kontakte meg).

Plusspoeng for karakterene, bare en av dem(Hope) whiner og skriker, resten står frem som selvstendige og unike karakterer(noen som husker FF12?)
Min personlige favoritt er Sazh. Ikke bare har han uheldigvis havnet oppi all denne suppa, men han har også en liten Chocobo boende i afroen sin.

Musikk og bilde

Jeg spilte PS3-versjonen, da det som kjent er den eneste som er sonefri. Teknisk sett er grafikken noe jeg godt kan se at begge konsollene kan prestere, og jeg har sett mer imponerende saker før. Men ting ser også vanvittig pent ut, da det er svært dyktige kunstnere og designere som helt tydelig har jobbet lenge på hver eneste lille detalj i spillet. I tillegg er ALT i flytende FULL-HD-oppløsning(i motsetning til alle de andre PS3-spillene mine som bare er 720p og ser vanvittig kantete ut).

Når det gjelder lyden, synes jeg musikken fortsatt har et stykke å gå for å ta igjen seriens musikale høydepunkter(FF4-9), men jeg synes helhetlig det er flere godlåter enn FF10 hadde. Spesielt spillets hovedtema liker jeg, spesielt når man hører det med vocals i kapittel 6.

Stemmene kan jeg ikke si så mye om, da jeg har spilt japansk versjon. Alle høres svært gode ut der, og dersom spillet har muligheten, vil jeg anbefale å bytte fra de engelske(som i demoen hørtes håpløst dårlige ut). Karakterer som Vanilla går en hårfin balanse for å ikke bli spillets “blonde berte”, og slipper unna overbevisende på japansk.

Så…

Denne spontanbloggen ble lengre enn planlagt, og jeg beklager til alle som ikke er spillinteresserte(ett sted må jeg som sagt skrive dette…kanskje begynne å skrive her oftere også)…
Men for å oppsummere: Spillet er ikke perfekt(det har ingen FF-spill vært siden FF5), men det er samtidig det sterkeste spillet i serien på lenge.

Jeg vil dermed gi spillet karakter 8/10

Dadaph på Raptus 09

Ja, så var det den tiden på året! Raptus!

Jeg tok turen over fjellet for 11. året på rad, og for første gang har jeg valgt å skrive om opplevelsen.

Torsdag 10. september
Reisedag! Jeg tar toget, det er billigere, og jeg får tid til å spille litt DS til en forandring. Snylter litt nett på Oslo S for dagens surferunde før jeg går ombord. Toget er i rute, og hotellrommet er klart og venter på meg.

Fredag 11. september
Her tar det seg opp! Jeg klarer utrolig nok å snu døgnet til hva a-mennesker vil kalle “normalt”, og står opp for å rekke en herlig hotellfrokost. Formiddagen og tidlig ettermiddag går med til å gå rundt i Bergen sentrum. Det småregnet, men ikke noe å bli våt av. Jeg fikk høre at Arne Bye var på vei med flybussen, så mens jeg ventet, stakk jeg innom Platekompaniet og Playcom, og kom ut med 10 nye filmer i samlingen: Død Snø, V for Vendetta, Borat, Simpsons, Doom, Pitch Black, Chronicles of Riddick, Batman Returns, Sweeney Todd, og min personlige favoritt; Street Fighter!
Jeg møter Arne ved statuen av Rybak utenfor SAS-hotellet, og snart kom også Eirik. Vi ble stående og skravle til jeg knapt klarte å stå oppreist mer. Vi møttes igjen før festivalåpningen, så vi kunne lose Hanne i riktig retning.

Festivalen åpnet dørene klokka 15. Denne gangen i selve festivalhotellet, som var et fint hotell, men noe bortgjemt lokale som lå bak jernbanestasjonen. Jeg tar den vanlige handlerunden, men ender bare opp med den nye M-boka, Miranda bok 7 og det siste Valhall-albumet. Mye mindre enn jeg vanligvis hamstrer.
Jeg slenger med ned på Nettserier-standen, for å hvile ut litt. Den ble satt opp av de kule folka fra Seriereiret, som jeg hilser på for første gang. De viser meg også en sinnsykt kul Pondus-animasjonsfilm de hadde laget, der en av mine sjøfugler medvirker. Håper virkelig gjengen fikser rettighetsproblemene med youtube og får lastet opp filmen. Den fortjener å bli sett.

Mads Eriksen dukket helt plutselig opp på standen og hilste på sine gamle venner i Trondheimstegnerne. Jeg er veldig stor fan, hadde nesten lyst til å mase om signatur og tegning av en brennende Jar Jar Binks i den nyinnkjøpte boka, men lot være. Det var mer enn nok andre som gjorde det fra før, og han har allerede tegnet en flott Shagma-tegning til meg.

På vei til å legge fra meg litt last på hotellrommet(der har vi en fordel med å ha festival og hotell på samme sted), møter jeg Inkalill. Jeg har endelig fått lest HELE Dor-sagaen for første gang, noe som var en virkelig god leseopplevelse. Det virket som foredraget hennes visstnok ble flyttet til å være samtidig som Peter Madsens foredrag om Valhall. Jeg fikk aldri dette bekreftet pga veldig dårlig informasjon på selve festivalen(ingen høytalere, og lokalene var vanskelige å finne frem i). Men jeg er veldig lei meg for at jeg endte opp med å ikke gå på foredraget til Inkalill, som jeg har vært på siden jeg først besøkte Raptus i 1999.
Foredraget til Peter Madsen var heldigvis veldig interessant, til tross for en forsinkelse på 10 minutter på grunn av tekniske problemer. Jeg har vært stor fan av Valhall helt siden jeg så tegnefilmen som liten, og nå var tiden kommet til det siste albumet, som handler om Ragnarok.

Jeg orket ikke stå i signeringskø, og bestemte meg for å tilbringe resten av køen på nettserier-standen. Der hadde vår ukjente ninjavenn orimarius lagt igjen et visittkort til oss.
Kvelden avsluttes med at 12 fra nettserier går ut og spiser pizza på Peppes, noe som alltid er veldig koselig.

Lørdag 12. september
Festivalen åpnet dørene tidligere, noe som var bra. Da slapp jeg å vanke rundt i sentrum i timesvis. Det var veldig lite jeg var interessert i på programmet den dagen. Pondus var artig å ha med seg som vanlig. Satt på balkongen sammen med Arne og Eirik under showet.

Jeg var også veldig nysgjerrig på serien Sky Doll, som jeg hadde hørt mye bra om. Også fra Tore Strand Olsen som stakk en tur innom standen på ettermiddagen. Foredraget ble dessverre veldig forsinket, da tegneren hadde gått seg bort i rotete festival-lokaler. Jeg satt sammen med Tore Strand Olsen og drodlet. Peter Madsen slo seg ned og begynte å drodle han også. Benyttet anledningen til å få en fin tegning i Valhall-albummet mitt. Barbara Canepa dukket endelig opp og startet foredraget sitt med bare en halvtime å gå på. Foredraget handlet stort sett om WITCH og kjipe Disney-kontrakter, noe som skuffet meg, for jeg ønsket å vite mer om Sky Doll. Men WITCH virket nå artig den også, så kanskje jeg plukker den opp en dag.

Kvelden ble avsluttet med at jeg, Arne, Eirik og Tommy Kvarsvik snek oss ut alene og spiste pizza igjen. Dollys, som vi gikk på, hadde litt treg service, men til gjengjeld brukte de også veldig lang tid på å kaste oss ut da de egentlig stengte. Det var veldig koselig, så jeg blir definitivt med på lørdagspizza igjen!

Søndag 13. september
Rydde rommet og låse inn bagasjen på jernbanestasjonen. Programmet for denne dagen hadde flere veldig interessante punkter. Dessverre var disse fra 15-18, og toget mitt gikk klokken 16. Standen vår måtte også krympes fordi hotellet hadde stengt av noen rom, og de som holdt til der måtte ha plass. Da vi slo oss ned, hadde vår venn orimarius akkurat ninjaet inn et innlegg om at han hadde kommet seg hjem, så vi gav opp tanken på å avsløre ham for denne gang.

Jeg endte opp med å bli sittende på standen hele tiden. Der fikk jeg også solgt en utprint av en Avis Maritima Stulta-side som jeg egentlig ikke hadde tenkt å selge. Planen min for neste år er nok å printe ut flere og selge. Jeg fikk til og med penger til en pølse før toget. Ikke verst.

Togreisen var kjip. Ikke fordi jeg måtte sitte på ræva i nesten 7 timer, men fordi jeg satt meg fast i et Phoenix Wright-spill med bare 1 prikk igjen slik at jeg måtte gå gjennom den samme dialogen igjen og igjen for hvert nye forsøk.

Men alt i alt. Raptus er alltid koselig. I år var det mest for det sosiale, selv om det var flere gjester og programposter som interesserte meg enn i fjor. Det største problemet i år var lokalene. Hotellet var litt utenfor allfarvei, og for å komme forbi vestibylen til dit vi satt, måtte man opp en trang, nesten usynlig trapp, og gå langs en smal trang hotellkoridor og åpne en lukket dør i enden. Hadde hele tiden følelsen at det var få som fant veien til standen nettopp fordi indre del av lokalet virket så utilgjengelig. Jeg ønsker festivalen tilbake i Grieghallen, eller eventuelt det andre hotellet det var på før.

Og neste år skal jeg definitivt ha laget noen nye serier som har gjort meg rik og berømt sånn at jeg blir invitert som gjest! Så det så!

Dadaph sitt tegnetips

Så, du vil lære deg å tegne tegneserier?
Ta frem penn, papir, og pell deg til tegneseriekurs.com, for jeg er ingen lærer.

Det jeg derimot ønsker å hjelpe med, kan være vel så viktig: tegnelyst.
Det hjelper ikke med verdens beste strek og geniale poenger, når man ikke orker eller har lyst til å sette seg ned å tegne. Og selv om penger, damer, makt og berømmelse kan være lokkende nok(tro meg, i min karriere finnes dessverre ingen av delene), må man selv ha lyst til å sitte alene, dag ut, dag inn, og putte streker på et papir. Hva er da viktigere enn å ha lyst til å gjøre det?

Mitt råd er enkelt: finn bakgrunnsunderholdning som passer for deg! Hva mener jeg med bakgrunnsunderholdning? Simpelt: musikk, film, serier, videologger, en spikermatte på motorveien utenfor vinduet, kort sagt alt som kan fungere som passiv underholdning mens man sitter der og dypper pennen. Da går alt så mye lettere.

Kan vel greie ut om hva jeg selv liker å ha gående for å bli inspirert til å sitte i timesvis og besudle papir. Har delt opp etter mine fire stadier: idemyldring, blyantskissing, tusjing og fargelegging, da disse krever forskjellig grad av konsentrasjon.

Idemyldring
Denne fasen er den som er mest induviduell. Ideer kan komme av seg selv, eller de kan tvinges frem. Noen liker å høre på musikk, andre må sitte på bussen. Andre igjen må stirre inn i en hvit vegg i timesvis før de geniale ideene kommer.

Selv liker jeg å fylle denne fasen med dataspill og filmer. Jeg vet hva serien jeg lager skal handle om, men trenger en god ide og poeng. Dermed har jeg en halv tanke rundt dette, mens jeg sitter og spiller et eller annet. Alt kan virke, så lenge det er en pausemulighet sånn at man får skrevet ned ting.

Skisse
Her jobbes det på originalen. Blyantstrekene før tusjen skal på plass. Ikke fasen som krever mest konsentrasjon, men likevel en fase som ikke skal undervurderes. Gjør man en for rask jobb, vil man få problemer når man skal tusje. Det er derfor viktig å klare å jobbe konsentrert, men samtidig går det bra å ofte se opp fra arket og tenke på andre ting.

Musikk funker som vanlig godt. Det går også bra å se filmer eller serier, men da bør man ha sett dem før, slik at man ikke er redd for å gå glipp av ting. Filmer med god dialog eller musikk er det beste. Pulp Fiction, Clockwork Orange, It’s a Mad Mad Mad Mad World eller Star Wars. Man kan også prøve serier, men da må plottet gå tregt nok til at man kan klare å følge med, og helst bør man ha sett det før. Selv har jeg sett gjennom Dragonball-seriene en haug ganger på denne måten, og det er skummelt, med tanke på at jeg ikke kan japansk. Visse videobloggere/rantere kan også funke, så lenge de ikke er irriterende. Er selv fan av Angry Videogame Nerd og Nostalgia Critic, som snakker om gamle spill og filmer/serier fra 80/90-tallet.

Tusjing
Konsentrasjon! Helst skal man se opp så lite opp som mulig. Man må ikke gjøre feil, og samtidig tyde blyantstreken man lagde under forrige fase. Her er det viktig med noe man kan høre på i timesvis uten å nødvendigvis se på. Klarer man å høre på noe fra forrige fase, vil det også fungere her, men det er viktigere at det er ting man virkelig kan bli underholdt av å høre på. Ofte pleier jeg å høre på kommentarspor på filmer her. Jeg er nok den eneste jeg vet om som faktisk har hørt på kommentarsporene på alle filmene mine. Men det er mye variert kost her. Kommentarspor som bare snakker om kameravinkler og lys er kjedelig. Unngå for all del Mel Gibson. De beste er de som faktisk snakker om historien bak filmen, diverse tolkninger av manus, eller hendelser under innspillingen som ikke bare er interne. Men dette må bare prøves frem. Jeg vil anbefale Star Wars-kommentarene, de er stort sett interessante, eventuelt forståsegpåere som snakker om filmer. Standup-show er også bra, selv om jeg ikke er noen stor standup-fan. Jeg kan iallefall anbefale Eddie Murphy og George Carlin. Igjen funker videobloggere godt.

Fargelegging
Endelig noe avslappende!
Jeg fargelegger digitalt, i Photoshop. Har to skjermer slik at jeg har Photoshop på en, og eventuell underholdning på den andre. I denne fasen går det for min del veldig bra å slappe helt av og nesten følge mer med på underholdningen enn fargeleggingen.

Så ta frem noe du ikke hører på i de andre fasene, og la deg underholde. Filmer man ikke har sett på en god stund kan fungere, i tillegg til TV-serier. I det siste har jeg sett på reiseseriene til Michael Palin, som jeg syntes var svært underholdende, til tross for at jeg egentlig ikke er interessert i å reise. For tiden går jeg gjennom samtlige sesonger av South Park, som kan ses gratis på nettet.

Til slutt
Til slutt, ting jeg har nevnt her, er hva jeg har som bakgrunnsunderholdning, og er er selvsagt tilpasset min smak. Men jeg har prøvd å komme med forslag på generelle ting som funker og gjør det morsomt å sitte ved tegnebordet i timesvis.
Men nå skal jeg pelle meg tilbake til South Park og fargelegge kveldens 4 striper.

Dadaph og Democrazy Resurrection

Ja, som vanlig gått mer tid enn jeg regnet med. Denne gangen fordi jeg flyttet(og i tillegg fikk jeg svineinfluensaen). Men jeg er i full sving med å tegne igjen nå. Har laget 30 striper av Democrazy, men jeg satser på å lage 15 til, rett og slett fordi jeg syntes manuset ble så morsomt at jeg ikke har hjerte til å la dem ligge utegnet, selv om serien aldri skulle slå an.

Uansett har Dagbladet timet en ny konkurranse så perfekt at jeg satser på å sende inn Democrazy. I den forbindelse kan serien trenge et lite kritisk overblikk, annet enn hva jeg har fått av venner. Så fra og med den 21. august, vil serien gå daglig på nettserier.no/democrazy

Jeg regner med å gjøre meg ferdig før Raptus, nå har jeg veldig god tid på det, ettersom jeg bare har 7 striper igjen å tegne. Etter Raptus vil jeg gå igang for fullt med å tegne Prosjekt 19, som jeg i disse dager skriver manus til.

Prosjekt 19 er kodenavnet på det nyeste tegneserieprosjektet mitt. Noen vil hevde det er et sinnsykt prosjekt, men jeg vet jeg kan få det til. Det vil iallefall overaske mange i 2010.

Dadaph flytter!

Har endelig fått meg leilighet på Grønmos beste vestkant, og står på full fart til å flytte inn. Stått på med pakking i hele dag, samt flytting av hyller og kjøp av seng. Tenkte jeg skulle ta noen bilder av leiligheten før jeg slo meg til ro, men det ble for masete. Så her er noen jeg akkurat tok, sent på kvelden. De ble ganske mørke og utydelige, så det er liten hensikt å laste opp større.


Leiligheten sett fra entreen, har allerede satt opp pult med PC….selvsagt!


Herlig nyoppusset bad! Her gleder jeg meg til å dusje, for det trengs selv om det bare er 6 timer siden sist jeg dusjet.


Kjøkken! Epic!


Bod med inngang fra kjøkken…herlig med sted å stable ting.


Bak pulten mot soverommet. Mørk leilighet er mørk.


Soverom, her skal det soves! En hylle til, så får jeg vel inn nesten hele tegneseriesamlingen min også.


Stua sett fra soverommet.

Hva som trengs nå er egentlig bare en ekstra hylle, samt å frakte ting over og pakke inn i hyller. Har så vidt begynt, men regner med morgendagen blir minst like svett 🙂

Dadaph på OCX

Nettopp kommet tilbake etter å ha vandret rundt noen timer på årets OCX, Oslo Comix Expo, utenfor biblioteket på Grünerløkka.

Været var heldigvis fint i år, så det gikk an å bevege seg utenfor teltene uten å bli gjennomvåt……som i fjor. Var noe stakkarslig salg på Spark-standen, men etter erfaring fra tidligere år, ventet jeg ikke all verden.

Programmet var også bedre. Personlige høydepunkter var Brian Bolland(The Killing Joke) som snakket en del om sin karriere og det å tegne digitalt. Og selvsagt Pyton-reuinion, eller hva man skal kalle det.


Pyton-utstillingen var topp, spesielt falt jeg for en troverdig replika av kontoret til Redaktøren, samt en byste av Rhesus Minus.

Stakk hjem etter at programmet var ferdig, da jeg selv ikke er så stor fan av å ha en halv festival inne på en bar.

Beklager oppsettet, men jeg avskyr denne typen wysiwyg…helt umulig å fikse på i full fart, og htmlen er allerede skamslått.

Bård Lilleøiens webside: Tegneserier, illustrasjoner og blogg