Dadaph håndverk og hærverk

Kjapp bloggpost om en ganske kjekk måte å tenke ideer på, som jeg startet med for noen uker siden. Fungerer forbausende godt på Avis Maritima Stulta, men det er en veldig visuell serie, hvor jeg setter underholdningsverdien i halvsidene langt høyere enn punchline og poeng. Er direkte motstander av at absolutt alt må slutte med en punchline, men mer om det i en fremtidig bloggpost.

Ideprosessen i de siste ukers sjøfugler…dumme sjøfugler har vært som følger:

1) Bli overtrøtt…eller hva nå som fungerer for å få ideene dine til å renne. Overtrøtthet er et godt alternativ for dette, ettersom det er gratis og ikke smaker huggormsvette.

2) Tenk på noe sykt. Tenk visuelt, få for deg et bilde som virkelig får deg til å le, men samtidig som du tror det kan ligge en historie bak.

3) Skriv ned, og legg deg!

4) Stå opp neste dag, er bildet fortsatt morsomt, kan du gå videre, og skrive en historie som forklarer eller tar utgangspunkt i det ene bildet du så for deg.

5) Tegn og publiser. Når Hollywood kjøper filmrettighetene, må du huske å gi meg 50%

Visuelle bilder jeg har brukt som utgangspunkt er blant annet en isbader som har vært ute og svømt, og så fryst fast i isen, en Guru-fugl på toppen av et fjell som ruller utfor, en fugl som brenner, og neste uke(teaser for alle mine fire lesere): Walkürenritt.

Bare rask oppdatering om hva jeg tegner når jeg ikke tegner tegneserier. Liker å ha ett eller annet bilde å drive på med, som jeg kan ta frem nå og da, uten å stresse. For øyeblikket arbeider jeg med et stort og meget detaljert bilde som hyller AVGN – Angry Videogame Nerd.

Ja, så var det den tiden på året! Raptus!

Jeg tok turen over fjellet for 11. året på rad, og for første gang har jeg valgt å skrive om opplevelsen.

Torsdag 10. september
Reisedag! Jeg tar toget, det er billigere, og jeg får tid til å spille litt DS til en forandring. Snylter litt nett på Oslo S for dagens surferunde før jeg går ombord. Toget er i rute, og hotellrommet er klart og venter på meg.

Fredag 11. september
Her tar det seg opp! Jeg klarer utrolig nok å snu døgnet til hva a-mennesker vil kalle “normalt”, og står opp for å rekke en herlig hotellfrokost. Formiddagen og tidlig ettermiddag går med til å gå rundt i Bergen sentrum. Det småregnet, men ikke noe å bli våt av. Jeg fikk høre at Arne Bye var på vei med flybussen, så mens jeg ventet, stakk jeg innom Platekompaniet og Playcom, og kom ut med 10 nye filmer i samlingen: Død Snø, V for Vendetta, Borat, Simpsons, Doom, Pitch Black, Chronicles of Riddick, Batman Returns, Sweeney Todd, og min personlige favoritt; Street Fighter!
Jeg møter Arne ved statuen av Rybak utenfor SAS-hotellet, og snart kom også Eirik. Vi ble stående og skravle til jeg knapt klarte å stå oppreist mer. Vi møttes igjen før festivalåpningen, så vi kunne lose Hanne i riktig retning.

Festivalen åpnet dørene klokka 15. Denne gangen i selve festivalhotellet, som var et fint hotell, men noe bortgjemt lokale som lå bak jernbanestasjonen. Jeg tar den vanlige handlerunden, men ender bare opp med den nye M-boka, Miranda bok 7 og det siste Valhall-albumet. Mye mindre enn jeg vanligvis hamstrer.
Jeg slenger med ned på Nettserier-standen, for å hvile ut litt. Den ble satt opp av de kule folka fra Seriereiret, som jeg hilser på for første gang. De viser meg også en sinnsykt kul Pondus-animasjonsfilm de hadde laget, der en av mine sjøfugler medvirker. Håper virkelig gjengen fikser rettighetsproblemene med youtube og får lastet opp filmen. Den fortjener å bli sett.

Mads Eriksen dukket helt plutselig opp på standen og hilste på sine gamle venner i Trondheimstegnerne. Jeg er veldig stor fan, hadde nesten lyst til å mase om signatur og tegning av en brennende Jar Jar Binks i den nyinnkjøpte boka, men lot være. Det var mer enn nok andre som gjorde det fra før, og han har allerede tegnet en flott Shagma-tegning til meg.

På vei til å legge fra meg litt last på hotellrommet(der har vi en fordel med å ha festival og hotell på samme sted), møter jeg Inkalill. Jeg har endelig fått lest HELE Dor-sagaen for første gang, noe som var en virkelig god leseopplevelse. Det virket som foredraget hennes visstnok ble flyttet til å være samtidig som Peter Madsens foredrag om Valhall. Jeg fikk aldri dette bekreftet pga veldig dårlig informasjon på selve festivalen(ingen høytalere, og lokalene var vanskelige å finne frem i). Men jeg er veldig lei meg for at jeg endte opp med å ikke gå på foredraget til Inkalill, som jeg har vært på siden jeg først besøkte Raptus i 1999.
Foredraget til Peter Madsen var heldigvis veldig interessant, til tross for en forsinkelse på 10 minutter på grunn av tekniske problemer. Jeg har vært stor fan av Valhall helt siden jeg så tegnefilmen som liten, og nå var tiden kommet til det siste albumet, som handler om Ragnarok.

Jeg orket ikke stå i signeringskø, og bestemte meg for å tilbringe resten av køen på nettserier-standen. Der hadde vår ukjente ninjavenn orimarius lagt igjen et visittkort til oss.
Kvelden avsluttes med at 12 fra nettserier går ut og spiser pizza på Peppes, noe som alltid er veldig koselig.

Lørdag 12. september
Festivalen åpnet dørene tidligere, noe som var bra. Da slapp jeg å vanke rundt i sentrum i timesvis. Det var veldig lite jeg var interessert i på programmet den dagen. Pondus var artig å ha med seg som vanlig. Satt på balkongen sammen med Arne og Eirik under showet.

Jeg var også veldig nysgjerrig på serien Sky Doll, som jeg hadde hørt mye bra om. Også fra Tore Strand Olsen som stakk en tur innom standen på ettermiddagen. Foredraget ble dessverre veldig forsinket, da tegneren hadde gått seg bort i rotete festival-lokaler. Jeg satt sammen med Tore Strand Olsen og drodlet. Peter Madsen slo seg ned og begynte å drodle han også. Benyttet anledningen til å få en fin tegning i Valhall-albummet mitt. Barbara Canepa dukket endelig opp og startet foredraget sitt med bare en halvtime å gå på. Foredraget handlet stort sett om WITCH og kjipe Disney-kontrakter, noe som skuffet meg, for jeg ønsket å vite mer om Sky Doll. Men WITCH virket nå artig den også, så kanskje jeg plukker den opp en dag.

Kvelden ble avsluttet med at jeg, Arne, Eirik og Tommy Kvarsvik snek oss ut alene og spiste pizza igjen. Dollys, som vi gikk på, hadde litt treg service, men til gjengjeld brukte de også veldig lang tid på å kaste oss ut da de egentlig stengte. Det var veldig koselig, så jeg blir definitivt med på lørdagspizza igjen!

Søndag 13. september
Rydde rommet og låse inn bagasjen på jernbanestasjonen. Programmet for denne dagen hadde flere veldig interessante punkter. Dessverre var disse fra 15-18, og toget mitt gikk klokken 16. Standen vår måtte også krympes fordi hotellet hadde stengt av noen rom, og de som holdt til der måtte ha plass. Da vi slo oss ned, hadde vår venn orimarius akkurat ninjaet inn et innlegg om at han hadde kommet seg hjem, så vi gav opp tanken på å avsløre ham for denne gang.

Jeg endte opp med å bli sittende på standen hele tiden. Der fikk jeg også solgt en utprint av en Avis Maritima Stulta-side som jeg egentlig ikke hadde tenkt å selge. Planen min for neste år er nok å printe ut flere og selge. Jeg fikk til og med penger til en pølse før toget. Ikke verst.

Togreisen var kjip. Ikke fordi jeg måtte sitte på ræva i nesten 7 timer, men fordi jeg satt meg fast i et Phoenix Wright-spill med bare 1 prikk igjen slik at jeg måtte gå gjennom den samme dialogen igjen og igjen for hvert nye forsøk.

Men alt i alt. Raptus er alltid koselig. I år var det mest for det sosiale, selv om det var flere gjester og programposter som interesserte meg enn i fjor. Det største problemet i år var lokalene. Hotellet var litt utenfor allfarvei, og for å komme forbi vestibylen til dit vi satt, måtte man opp en trang, nesten usynlig trapp, og gå langs en smal trang hotellkoridor og åpne en lukket dør i enden. Hadde hele tiden følelsen at det var få som fant veien til standen nettopp fordi indre del av lokalet virket så utilgjengelig. Jeg ønsker festivalen tilbake i Grieghallen, eller eventuelt det andre hotellet det var på før.

Og neste år skal jeg definitivt ha laget noen nye serier som har gjort meg rik og berømt sånn at jeg blir invitert som gjest! Så det så!

Så, du vil lære deg å tegne tegneserier?
Ta frem penn, papir, og pell deg til tegneseriekurs.com, for jeg er ingen lærer.

Det jeg derimot ønsker å hjelpe med, kan være vel så viktig: tegnelyst.
Det hjelper ikke med verdens beste strek og geniale poenger, når man ikke orker eller har lyst til å sette seg ned å tegne. Og selv om penger, damer, makt og berømmelse kan være lokkende nok(tro meg, i min karriere finnes dessverre ingen av delene), må man selv ha lyst til å sitte alene, dag ut, dag inn, og putte streker på et papir. Hva er da viktigere enn å ha lyst til å gjøre det?

Mitt råd er enkelt: finn bakgrunnsunderholdning som passer for deg! Hva mener jeg med bakgrunnsunderholdning? Simpelt: musikk, film, serier, videologger, en spikermatte på motorveien utenfor vinduet, kort sagt alt som kan fungere som passiv underholdning mens man sitter der og dypper pennen. Da går alt så mye lettere.

Kan vel greie ut om hva jeg selv liker å ha gående for å bli inspirert til å sitte i timesvis og besudle papir. Har delt opp etter mine fire stadier: idemyldring, blyantskissing, tusjing og fargelegging, da disse krever forskjellig grad av konsentrasjon.

Idemyldring
Denne fasen er den som er mest induviduell. Ideer kan komme av seg selv, eller de kan tvinges frem. Noen liker å høre på musikk, andre må sitte på bussen. Andre igjen må stirre inn i en hvit vegg i timesvis før de geniale ideene kommer.

Selv liker jeg å fylle denne fasen med dataspill og filmer. Jeg vet hva serien jeg lager skal handle om, men trenger en god ide og poeng. Dermed har jeg en halv tanke rundt dette, mens jeg sitter og spiller et eller annet. Alt kan virke, så lenge det er en pausemulighet sånn at man får skrevet ned ting.

Skisse
Her jobbes det på originalen. Blyantstrekene før tusjen skal på plass. Ikke fasen som krever mest konsentrasjon, men likevel en fase som ikke skal undervurderes. Gjør man en for rask jobb, vil man få problemer når man skal tusje. Det er derfor viktig å klare å jobbe konsentrert, men samtidig går det bra å ofte se opp fra arket og tenke på andre ting.

Musikk funker som vanlig godt. Det går også bra å se filmer eller serier, men da bør man ha sett dem før, slik at man ikke er redd for å gå glipp av ting. Filmer med god dialog eller musikk er det beste. Pulp Fiction, Clockwork Orange, It’s a Mad Mad Mad Mad World eller Star Wars. Man kan også prøve serier, men da må plottet gå tregt nok til at man kan klare å følge med, og helst bør man ha sett det før. Selv har jeg sett gjennom Dragonball-seriene en haug ganger på denne måten, og det er skummelt, med tanke på at jeg ikke kan japansk. Visse videobloggere/rantere kan også funke, så lenge de ikke er irriterende. Er selv fan av Angry Videogame Nerd og Nostalgia Critic, som snakker om gamle spill og filmer/serier fra 80/90-tallet.

Tusjing
Konsentrasjon! Helst skal man se opp så lite opp som mulig. Man må ikke gjøre feil, og samtidig tyde blyantstreken man lagde under forrige fase. Her er det viktig med noe man kan høre på i timesvis uten å nødvendigvis se på. Klarer man å høre på noe fra forrige fase, vil det også fungere her, men det er viktigere at det er ting man virkelig kan bli underholdt av å høre på. Ofte pleier jeg å høre på kommentarspor på filmer her. Jeg er nok den eneste jeg vet om som faktisk har hørt på kommentarsporene på alle filmene mine. Men det er mye variert kost her. Kommentarspor som bare snakker om kameravinkler og lys er kjedelig. Unngå for all del Mel Gibson. De beste er de som faktisk snakker om historien bak filmen, diverse tolkninger av manus, eller hendelser under innspillingen som ikke bare er interne. Men dette må bare prøves frem. Jeg vil anbefale Star Wars-kommentarene, de er stort sett interessante, eventuelt forståsegpåere som snakker om filmer. Standup-show er også bra, selv om jeg ikke er noen stor standup-fan. Jeg kan iallefall anbefale Eddie Murphy og George Carlin. Igjen funker videobloggere godt.

Fargelegging
Endelig noe avslappende!
Jeg fargelegger digitalt, i Photoshop. Har to skjermer slik at jeg har Photoshop på en, og eventuell underholdning på den andre. I denne fasen går det for min del veldig bra å slappe helt av og nesten følge mer med på underholdningen enn fargeleggingen.

Så ta frem noe du ikke hører på i de andre fasene, og la deg underholde. Filmer man ikke har sett på en god stund kan fungere, i tillegg til TV-serier. I det siste har jeg sett på reiseseriene til Michael Palin, som jeg syntes var svært underholdende, til tross for at jeg egentlig ikke er interessert i å reise. For tiden går jeg gjennom samtlige sesonger av South Park, som kan ses gratis på nettet.

Til slutt
Til slutt, ting jeg har nevnt her, er hva jeg har som bakgrunnsunderholdning, og er er selvsagt tilpasset min smak. Men jeg har prøvd å komme med forslag på generelle ting som funker og gjør det morsomt å sitte ved tegnebordet i timesvis.
Men nå skal jeg pelle meg tilbake til South Park og fargelegge kveldens 4 striper.

Ja, som vanlig gått mer tid enn jeg regnet med. Denne gangen fordi jeg flyttet(og i tillegg fikk jeg svineinfluensaen). Men jeg er i full sving med å tegne igjen nå. Har laget 30 striper av Democrazy, men jeg satser på å lage 15 til, rett og slett fordi jeg syntes manuset ble så morsomt at jeg ikke har hjerte til å la dem ligge utegnet, selv om serien aldri skulle slå an.

Uansett har Dagbladet timet en ny konkurranse så perfekt at jeg satser på å sende inn Democrazy. I den forbindelse kan serien trenge et lite kritisk overblikk, annet enn hva jeg har fått av venner. Så fra og med den 21. august, vil serien gå daglig på nettserier.no/democrazy

Jeg regner med å gjøre meg ferdig før Raptus, nå har jeg veldig god tid på det, ettersom jeg bare har 7 striper igjen å tegne. Etter Raptus vil jeg gå igang for fullt med å tegne Prosjekt 19, som jeg i disse dager skriver manus til.

Prosjekt 19 er kodenavnet på det nyeste tegneserieprosjektet mitt. Noen vil hevde det er et sinnsykt prosjekt, men jeg vet jeg kan få det til. Det vil iallefall overaske mange i 2010.

Nettopp kommet tilbake etter å ha vandret rundt noen timer på årets OCX, Oslo Comix Expo, utenfor biblioteket på Grünerløkka.

Været var heldigvis fint i år, så det gikk an å bevege seg utenfor teltene uten å bli gjennomvåt……som i fjor. Var noe stakkarslig salg på Spark-standen, men etter erfaring fra tidligere år, ventet jeg ikke all verden.

Programmet var også bedre. Personlige høydepunkter var Brian Bolland(The Killing Joke) som snakket en del om sin karriere og det å tegne digitalt. Og selvsagt Pyton-reuinion, eller hva man skal kalle det.

Pyton-utstillingen var topp, spesielt falt jeg for en troverdig replika av kontoret til Redaktøren, samt en byste av Rhesus Minus.

Stakk hjem etter at programmet var ferdig, da jeg selv ikke er så stor fan av å ha en halv festival inne på en bar.

Beklager oppsettet, men jeg avskyr denne typen wysiwyg…helt umulig å fikse på i full fart, og htmlen er allerede skamslått.

Oi, der passerte slutten av mars. Og jeg har ikke sendt inn Democrazy.

Har rett og slett vært for opptatt. Jeg har bla. deltatt på SPARK-kurset til Tore Strand Olsen, og det fikk meg til å revurdere en god del også med andre serier enn den jeg laget der(Bølerlan Blues, mer om den senere).

Democrazy får ikke en reboot, jeg er fornøyd med de 15 første stripene nå. Men stripe 16-30 har jeg vurdert på nytt, og kommet frem til at virkelig stinker….noe jeg egentlig visste hele tiden, men ikke helt klarte å ta inn.

Men nå skisser jeg hele greia på nytt, og det føles virkelig bra å endelig komme noen vei med striper som jeg ikke har følt har vært bra tidligere.

Åja, denne bloggen. Holder på, men ettersom jeg avstår fra å blogge om ting som hvor varmt det var på bussen i dag, kan det ta litt tid mellom hver oppdatering.

I dag var første kursdag for Spark, tegneseriekurs på Grünerløkka. Kursleder Tore Strand Olsen synes seriene mine med alver og dverger og sjøfugler og sånt er morsomme, men som han sier, det er lite virkelighet i dem.

Så han ville jeg skulle lage en tegneserie basert på en virkelig historie.

Den utfordringen tar jeg! Etter å ha grublet lenge og vel(HELE t-baneturen til Mortensrud) gjennom forskjellige hendelser, har jeg kommet frem til en bestemt som jeg vil fortelle om. Så ja, jeg tar utfordringen. Og Spark2 kommer til å inneholde kalde fakta om meg som verden aldri har sett maken til. Realisme!

Men akkurat nå funderer jeg mest på om jeg skal tegne meg selv som snømann, wookie eller som Dadaph Serraph.

På fredag fikk jeg telefon om at de ønsket Sagaen om Dadaph Serraph inn som gjesteserie i Dagbladet i fire uker.

Tok litt tid før det gikk opp for meg, men natt til lørdag fikk jeg endelig satt meg ned og begynt puslespillet: “hvilke 24 striper skal jeg velge?”

Var en tøff jobb for meg å plukke ut stripene, der jeg valgte ut 24 striper fra den første delen av historien, striper som både står godt for seg selv, men sammen også fungerer som en kort gjenfortelling. Føltes omtrent om å måtte klippe sammen en film der jeg har 10 timer materiale ned på 2 timer og 25 minutter.
Men jeg fikk kabalen til å gå opp, valgt ut 24 gode striper, og er spent på hvordan dette kommer til å gå.

Uansett, kjøp Dagbladet fra og med onsdag og les Sagaen om Dadaph Serraph der. Serien min har tidligere vært i Rogers Venner, og dermed på nettsidene til Dagbladet, men papirutgaven er virkelig nytt!

Sommeren 2004 laget jeg en serie som het Democrazy, i forbindelse med en stripekonkurranse hos VG. Jeg ble sånn passe fornøyd med den, syntes iallefall grunnideen var god, men serien vant ikke(selvsagt), og jeg la den bort i noen år.

Da Sagaen om Dadaph Serraph gikk mot slutten, begynte jeg å tenke på hva slags serie jeg skulle tenke ut, videreutvikle og så få sendt inn til et eller annet blad. Tankene fløy raskt til Democrazy.

Jeg tok frem det jeg hadde og så på det. Joda, historien var fornøyelig, og flere av stripene var brukbare, men jeg kan godt forstå hvorfor den ikke vant, for å si det sånn. Planen var klar. Jeg skulle skrive samtlige striper på nytt og lage hele serien fra bunnen, bare beholde karakterene og de stripene jeg var fornøyd med. Et fint lite prosjekt som jeg kanskje kunne ha klart til Raptus 2008, tenkte jeg.

Men tiden gikk. Jeg følte for å ta det rolig etter å ha maratonet Sagaen om Dadaph Serraph i nesten all min fritid i to år. Dessuten hadde min venn Fredrik Jullum(Adamant) et manus jeg syntes var utrolig kult. Resultatet ble Fantastisk-Mann, en parodi på superheltserier fra 40-tallet. Jeg hadde aldri tegnet i den stilen før, så selv om resultatet fortsatt bærer mye av min personlige stil, måtte jeg gjøre ganske grundig research og skisse en del. De fire sidene tok dermed plutselig to uker å lage. Sommeren gikk raskt og da jeg endelig så vidt kom igang med Democrazy, var det allerede høst. Jeg fikk lagt ut en liten smakebit på nettserier, før jeg fløy avgårde påRaptus. Vel hjemme igjen, fikk jeg arbeidet ganske bra, og fikk klar 16 striper som jeg fikk venner til å vurdere….og slakte. Jeg var enig i kritikken, og begynte å skrive dem om.

Så kom VG med en ny konkurranse, “perfekt for Democrazy”, tenkte jeg, men så viste det seg at de ville ha halvsider eller vitsetegninger, ikke striper. Tiden gikk, og da jeg ikke hadde noe halvsideprosjekt liggende, var jeg tvunget til å bruke noe nytt. Nok en gang la jeg Democrazy på hylla, og tegnet andre ting. Denne gangen begynte jeg med halvsider Avis Maritima Stulta, serien med de dumme sjøfuglene mine. Serien kom på en….26. plass(den var blant de 36 som skulle bli vurdert videre, men havnet dessverre ikke blant de 25 i finalen). Dette syntes jeg var rimelig bittert(men forståelig nok da det ikke er en standard “hahaha poeng!”-serie), som både jeg og andre synes er morsom, både å lese og å jobbe med. Resultatet ble da at jeg sverget på å fortsette serien som søndagssider på Nettserier. Nok et prosjekt som tar oppmerksomhet vekk fra Democrazy, selv om det ikke er snakk om stort med jobb.

Plutselig var det jul, og jeg lovet meg selv at jeg skulle ha klart nok Democrazy til å kunne sende inn iløpet av Januar eller Februar. Jeg jobbet godt, men PC-problemer tok en god del oppmerksomhet, og da PCen endelig døde, var jeg nødt til å pause arbeidet litt, og fikse en ny.

Men nå er jeg forhåpentligvis igang igjen! Deadlinen jeg har gitt meg selv er at jeg iløpet av mars skal ha sendt inn Democrazy til en eller annen redaksjon. Skal passe på å mase nok iallefall til å få feedback. Om serien ikke kommer inn et sted, vil jeg legge ut 30 striper på nettserier, og så glemme serien for å heller lage noe annet.

It’s hard to be a tegnemann.