Dadaph håndverk og hærverk

Bård Lilleøiens webside: Tegneserier, illustrasjoner og blogg

Category Archive : Tegneserier

Dadaph ser film: Asterix le Gaulois

Hoisann.
Ettersom jeg er litt filmnerd…bittelitt, kan jeg jo skrive litt hver gang jeg ser en ny(eller gammel) film…og føler for å dele opplevelsen. Som med spill, vil jeg gå over filmen litt uhøytidelig og dele ut mine synspunkter.

Dagens storslåtte filmopplevelse var Asterix, den aller første tegnefilmen fra 1967. Det er riktignok ikke første gang jeg har sett denne filmen, da jeg hadde den på en piratkopiert VHS som liten(skal tidlig krøkes), men hadde ikke sett den på en god del år. I julen mimret jeg og Lise over de fleste andre av Asterix-tegnefilmene. Men det var en vi ikke turte nærme oss: denne.

Og jeg vet hvorfor. Animasjonen er rett og slett elendig. Det ser ut som noe Hanna-Barbera kunne ha laget over natten i Adobe Flash. Tegnestilen minner også altfor sterkt om de tidligste Asterix-albumene, og selv om denne filmen er direkte basert på det første albumet, hadde utviklingen i tegnestil kommet langt på tiden denne filmen var laget(noe introen med hurtigtegning beviste), og tegnestilen til Uderzo ble etter min mening evig mer apellerende etter de første få albumene. Fargene er også utrolig sterke, og føles rett og slett ikke naturlige.

Men mye kan sies om animasjonen. Var dette en god film?

Nei, njah, kanskje. Nostalgisk var den iallefall, og historien er faktisk veldig underholdende, selv om visse av karakterene virker i overkant idiotiske, og ikke helt falt under min suspension of disbelief. Blant annet virket ting vel godt planlagt fra Asterix sin side om hvordan Centurionen skulle lures, og at alt gikk så nøyaktig etter hans plan, uten mer drama.
Noen karakterer er overhodet ikke lik sine originaler. Julius Cæcar dukker opp på slutten, og er totalt annerledes enn både versjonen vi finner i tegneserien og på byster.

Bør også nevne at jeg så den engelske dubben av filmen, det er rett og slett fordi det var det jeg fant. Vet ikke hvordan den står i stil til originalen, men den var langt fra så plagsomt dårlig som i enkelte av de senere filmene.

Det sies at Goscinny og Uderzo, skaperne av Asterix-tegneserien var veldig misfornøyd med denne filmen, og det er lett å se hvorfor. Som med den første sesongen av Simpsons, virker den å være basert på tidlige tegninger og skisser og hurtigprodusert.
Det som redder filmen fra en total katastrofe, er den gode historien, men der kan vi takke Rene Goscinny, som skrev denne historien for det aller første Asterix-albumet. Les heller dette istedenfor å se filmen.

Terningkast 3
Ja, det er litt nostalgi involvert, så den scoret vel høyt. Forferdelig er den jo ikke.

Dadaph med ny WIP

Tid for en ny WIP, jeg burde legge ut noen oftere.
Denne gangen: første siden av prosjektet jeg lager for tegnekveld/Bobla: Escape from Oslo

Prøver for første gang å emulere stilen fra Sin City, fordi jeg mener denne mørke og dystre noir-stemningen passer serien godt. Serien er basert på en sann historie om “Ove”, som ikke vil betale regningen sin på Peppes.

Deadline er 1. november. Laget 1 av 4 sider, og jeg må i tillegg håndtekste, noe jeg virkelig ikke kan fordra, men håper jeg kan få det til denne gangen.

Dadaph på Raptus!

Vel, så var det den tiden på året igjen. Siden 1999 har jeg besøkt hver eneste Raptus-festival, og på mange måter har det vært årets høydepunkt for meg, der jeg møter kjente og ukjente fra tegneseriemiljøet i Norge, som jeg etterhvert har begynt å bli kjent med.

Torsdag
Kaster meg på toget fra Oslo, og nyter turen på seks og en halv time. Vel fremme i Bergen, møter jeg på Eirik Avvik, som har lovet meg gratis overnatting. Etter en fasjonabel middag bestående av speilegg på papptallerken, ser vi den geniale franske tegnefilmen Trillingene fra Belleville, før vi får oss åtte timer med søvn. Som jeg trengte, jeg hadde akkurat kommet meg på beina etter en hard influensa, og var rimelig sliten og rar i hodet(filmen hjalp sikkert ikke)…

Fredag
Fredag, Raptus’ første dag! Men ettersom de ikke åpner før 15 på ettermiddagen, fant vi ut at det var en god ide å henge litt rundt i sentrum. Først snek vi oss innom Raptus-lokalene og hilste på blant annet Olaf og Seriereiret-gjengen, som var i full gang i å rigge stands, vel plassert i skyggen bak Outland sine hyller i et av siderommene.
Turen videre gikk til diverse filmbutikker rundt om i sentrum. Fikk kjøpt meg en varm brus fra varmeskap, ikke snakk om “romtemperatur”, som flaska kjentes ut som da jeg holdt den, og som ville være akseptabelt da jeg var ganske tørst. Brusen var faktisk varm. Det er første og siste gang jeg kjøper brus fra butikken nederst på Galleriet. Fikk også en fin fangst med billige nye filmer til min overfyllte filmhylle.
Klokka 15 åpnet Raptus, og jeg fikk satt meg på Nettserier-standen bak Outland og slappet godt av, noe jeg trengte etter tusleturene rundt om i byen. Her gikk salget av Lises dumme sølvfugler som varmt hvetebrød, og iløpet av fredagen solgte jeg faktisk 7, av totalt 8.
På kvelden fikk jeg akkurat hentet Lise på bystasjonen, før det var klart for den årlige nettserier-pizzaen. Denne gangen var vi rekordmange, en tropp på 29, så hverken Peppes eller Dollys hadde plass til å ta oss imot. Etter ganske mye tusling frem og tilbake, fant vi ut at vi skulle spise ute, så vi bestilte 10 pizzaer og slo oss ned foran statuen av Rybak(tror jeg). Selv om det var litt kjølig etterhvert, regnet det ikke, så det var faktisk ganske koselig.
Etter pizzaen, fant Lise ut at hun ville bli med til Eirik, og ettersom Eirik ikke hadde noe plassmangel, gikk det fint at hun overnattet der.

Lørdag
Tid for dag to av Raptus. Vi plukket opp venninnen til Lise, “Bale”, før vi gikk inn og satte oss på Star Wars-showet til Mike Collins og Mads Eriksen. Det var for min del, som enorm Star Wars-fan, utrolig kult.
Det ble også enorme signeringskøer rundt Outland, som resulterte i at det var komplett umulig å komme frem til Nettserier sin stand. Arne Bye og Olaf hadde faktisk tenkt å forlate festivalen fordi det ville være umulig å få solgt noe mer på standen, men heldigvis ble klagene hørt, og standen ble flyttet til en ekstremt bra plassering midt på vrimleområdet. Takk Wærness!
Da festivalen var slutt for dagen, dro Eirik på bankett. Ettersom jeg ikke var gjest, ønsket jeg ikke å betale dyrt for mat jeg ikke vet hva er på forhånd, så jeg gikk ut på Dollys med Lise, “Bale”, Arne, Torgeir Trapnes og Tommy Kvarsvik. Her klarte jeg igjen å forspise meg på en veldig god pizza, før jeg fulgte Lise til bussen og tok farvel med henne.
Eirik hadde lånt meg nøklene, så jeg gikk hjem til ham, tok en dusj og koste meg med film og tegneserier til han kom hjem fra festen.

Søndag
Siste Raptus-dag. Ingen Lise, så jeg gikk rett på Nettserier-standen for å få solgt den siste sølvstultaen før standen pakket sammen. Det fikk jeg, og jeg fikk til og med enda flere som ville kjøpe etterpå. De er virkelig populære.
Standen ble pakket ned, og folk begynte å dra. Søndagen er ofte deprimerende på den måten.
Plutselig kom festivalgeneral Arild Wærness bort og tok tak i meg og Eirik og ba oss stille opp på avslutningsshowet der vi skulle tegne sammen på scenen med blant annet Don Rosa.
Jeg ble helt paff, men godtok. Da vi dukket opp på scenen, var det fortsatt litt tid før showet, så Eirik startet å tegne hodet til Donald. Jeg ble bedt om å fortsette på tegningen hans og tegne kroppen. Ettersom navnet på showet var “Monsterducks…”, tegnet jeg en monsterkropp. Plutselig hører jeg en amerikansk stemme bak meg, som synes hele greia minner om Lovecraft. Don Rosa har sneket seg inn og jeg ble fullstendig starstruck, men klarte å fullføre tegningen.

Don Rosa kikker over skulderen mens jeg tegner. De andre tegnerne ser seg forvirret rundt etter noe. Foto: Jan Otto Midttun/Raptus Tegneserieestival. Raptus har flere bilder på deres Flickr-side

Som om ikke dette var nok, kom Oxicomics og skulle trekke vinneren av deres konkurranse. Jeg vant andreplassen, en flott akvarell som går rett inn i ramme og opp på stueveggen.

Akvarellen rammes inn, og havner over sofaen, sammen med Diplomen fra Norsk Mad-konkurransen jeg vant i 2001, og FATMAN, tegnet av Arnold Milten/Arild Midthun

Etter showet, trakk vi oss rolig tilbake. Vi satt og slappet av litt, før en liten gjeng fra nettserier og seriereiret gikk ut og spiste kebab og pizza. Videre gikk vi til Bergen Kino og så Toy Story 3, som er en fantastisk film. Imponerende at Pixar klarer å slippe godfilm etter godfilm på denne måten, enda en oppfølger, som faktisk føltes frisk og nødvendig.

Mandag
Ettersom jeg hadde bestilt togbillett hjem på tirsdag, var mandag bare ren avslapping. Filmer og en deilig middag bestående av noe kjøtt, salat og pommes frites. Virkelig godt med noe simpelt og hjemmelaget, og herlig med et avbrekk fra pizzaen. Omnomnom!

Tirsdag
Tog hjem, TUUUUT
Forøvrig magisk hvordan jeg alltid klarte å unngå det verste regnet i Bergen. Opphold nesten hver gang jeg var ute, men ellers regnet det så tett at det var umulig å se fjellene rundt byen.
Ble mistenkelig lite sliten av togturen, og tar det som et tegn på at influensaen endelig virkelig er borte.

Alt i alt hadde jeg en ekstremt hyggelig langhelg, og kommer gjerne tilbake for 13. gang neste år.

Dadaph på Desucon!

Så da var det den tiden igjen. Dagen da Oslos gater fylles opp av folk i fargerike papegøyedrakter mens man danser til rar musikk. Jeg snakker selvsagt ikke om homofestivalen som tilfeldigvis var samtidig. Jeg snakker om de japanofiles egen messe: Desucon

Som i fjor, varte Desucon over to dager. Nytt av året, iallefall for min del, var opplevelsen av å ha min egen artstand på stedet. Med meg på slep hadde jeg Eirik, som hadde tatt turen helt fra Bergen for å se hva slags galskap dette egentlig var. Sammen hadde vi alltid minst en mann pås tanden min, hvor jeg solgte Narutard-buttons til sjølironiske animenerder.


Ville du kjøpt Button av denne karen?

Da jeg selv opplevde begge dagene som ganske like, skal jeg ikke akkurat skrive noe handlingsreferat om hva som skjedde når. Hele tiden foregikk det et karneval der folk cosplayet(kler seg ut som) figurer fra spill, animeer, filmer, og igrunn alt mulig. Det var kostymer av varierende kvalitet. Mange ferdigkjøpte, men de kuleste var klart de hjemmelagede. Husker spesielt godt Kakemonsteret fra Sesam Stasjon, Franky fra One Piece(tøff fyr i speedo) og Balalaika, kvinnelig russisk mafiaboss fra Black Lagoon, samt et par Midnaer fra Zelda: Twilight Princess.

Det var fantastisk mye rart å se, og akkurat som i fjor, fikk jeg filmet litt og laget en kort stemningsfilm:

Neste år lover jeg at jeg skal lage en lengre og mer fokusert film…

Tilbake i år var også Nordic Garrison, den fantastisk tøffe gjengen som går rundt som Star Wars-figurer og samler inn til veldedighet. Får faktisk lyst på en Stormtrooper-drakt selv nå. Awww. Tradisjonen tro, fikk jeg et bilde.


Gamle mestere gav meg grundig innføring i fekting…

Det var også vanvittig mye bling å få kjøpt. Prøvde å holde meg unna å kjøpe for mye, men endte iallefall opp med et par t-skjorter og dekor til leiligheten. Ikke gæærnt.

Jeg er tilbake på Desucon neste år, regner med å sette opp en Artstand da også, for jeg har fått en mengde ideer og erfaringer fra i år.

Dadaph selger buttons!

Fikk akkurat en nydelig forsyning fra Buttonstrykkeriet med Narutard-buttons.

Det er min egen Narutard som er avbildet på disse knappene. Bildet har fra tid til annen blitt observert på selveste 4chan(not safe for work!), og kan nærmest sies å være mitt mest kjente bilde.
På grunn av begrenset budsjett, er disse kun trykket i et opplag på 100, og vil kun selges på Desucon den 26 og 27. juni! Her vil jeg også sitte og tegne og signere til de som ønsker det, i tillegg til å vise frem arbeider. Hvem vet? Kanskje det vil bli mulig å få smugtittet på Sagaen om Dadaph Serraph også? Prisen er 20kr per button, og det gjelder å være tidlig ute! Dersom dette blir en suksess, kan det være fare for at jeg gjentar det til neste år.

Jeg vurderer også å trykke opp flere buttons, men jeg vil først vite om det er salgsgrunnlag, i tillegg til ønsket motiv. Noen som vil ha en sjøfugl eller Dadaph? Det er ennå tid for meg å bestille mer. Men jeg har litt stramt budsjett akkurat nå, så jeg tør ikke ta for store sjanser. La meg vite det dersom noen har ønsker.

Dadaph på OCX

Hei og hopp! På tide med en oppdatering ja. Nå har jeg litt å fortelle. Eller kanskje ikke?

Trondheims store sønn, Arne Bye, har bodd her en uke, som for min del ble et herlig avbrekk fra travel tegning, og ganske avslappende med filmtitting og spilling, i tillegg til et fint lite besøk hos Egmont der jeg viste frem sjøfugler…dumme sjøfugler. Hvordan tilbakemelding jeg får, vet jeg nå ikke ennå, men Redaktør Løkling fniste mer enn av min andre serie, General Grillvott, så jeg tar det som et foreløpig godt tegn.

På fredag åpnet OCX. Åpning av Christopher Nielsen var kort, men gull verdt å få med, og Seriemord hadde en interessant debatt om splittelsen i tegneserienorge, mellom Pondusharryene og Alternativsnobbene. Selv hører jeg vel mest til harryene, da mye alternativt blir litt vel sært selv for meg, men synes nå det er mye kult på begge sider.

Det meste av moroa foregikk derimot på lørdag: ble vekket halv sju av en telefon fra Vestlandets store sønn, Eirik A. Vik, som hadde tatt nattoget til Oslo og trengte litt tid å slå ihjel før festivalen. Etter frokost og spilling bar det nedover til festivalområdet, der vi satt opp standen og Arne flakset rundt og tok bilder.


Nettserier-stand med Laksevåg-salg. Ivrige standsittere Eirik Avvik og Yours Truly. Foto: Arne Bye

Standen var nok ikke blant de mest besøkte, men Eirik kan skryte av å ha solgt rundt 25 album, og selv klarte jeg å gi vekk 5 førstetigere. Om jeg klarte å rekrutere noen til nettserier, gjenstår å se, men flere var nysgjerrige. Det var også hyggelig å møte blant annet Harald Kolstad(velfortjent Dagbladet-vinner med Det går bedre nå), Astrid Hansen(Sjofel) og Kristian Nygård(Optipess).

Etter at festivalen stengte, dro trioen på Peppes og spiste pizza, sponset av Laksevåg Forlag, ettersom salget gikk såpass strålende. På Peppes fikk vi orkesterplass ut over jernbanetorget hvor det var homoparade eller noe annet veldig fargerikt. Det ble også drama på et av bordene ved siden av, der “Ove” ikke ville betale pizzaregningen sin. Underholdning til maten ble det iallefall.

Da pizzaen var fordøyd, satte vi igjen kursen mot Akerselva, der jeg selv ble sjokkert over å gløtte over nye Elvebakken Skole. Hva har de gjort med stedet? Vel fremme i en skummel, men usedvanlig hyggelig bakgate nede i Brenneriveien, ble vi vitne til den store OCX-festen og Sproing-utdelingen. Etter at journalisten Arne hadde fått saken sin, ble vi enige om å stikke hjem, da både jeg, Arne og Eirik er avholds, og samtlige var trøtte og veldig lystne på å sove lenge.

Alt i alt, sett fra en stand, var OCX en svært hyggelig og intim festival. Jeg kommer gjerne tilbake neste år(og ettersom jeg bor i byen, har jeg egentlig ingen unnskyldning for å la være heller)…

Dadaphs prosjekter…

Bare en oppdatering på hva jeg egentlig driver med om dagen.

Jeg lager som kjent en halvside med Avis Maritima Stulta i uka. Jeg lager gjerne 3-4 av disse halvsidene om gangen nå, sånn at jeg får mer ro til andre ting uten at sjøfuglene kommer i veien. Selv om Stulta i utgangspunktet var en serie jeg laget for å holde meg varm i perioder jeg ikke tegnet så mye, liker jeg den såpass godt at jeg vil fortsette med den. Det siste halvåret har den også inneholdt faktiske poenger. Om dette er noe jeg fortsetter med, vet jeg ikke, igrunn vil jeg bare ha noe moro å tegne, uansett hvor mange som tar det. Men ettersom jeg har tenkt å prøve å pushe den på et eller annet forlag, er det kanskje smart å faktisk ha poengene der. Selv om greia mest er at den skal være morsom å lese, selv om man ikke forstår en skit.

Prosjekt 19, aka Sagaen om Dadaph Serraph, vil fortsette i tre deler til, der Etappe 19-24 utgjør første del. I motsetning til etappe 1-18 som gikk mellom 2006 og 2008, er disse nye etappene fra starten planlagt som en trilogi, så jeg har hatt mye mer gøy med å jobbe med helheten i historien, allerede fra starten. Jeg planter ting i starten som blir avgjørende senere, planlagt. Dette er noe jeg ikke har gjort i så stort omfang før, og jeg synes det er kjempegøy. Håper det også gjør hele historien artigere å lese når den er ferdig. “Hvorfor striper?” spør noen kanskje. Vel, egentlig fordi serien startet som striper. Jeg vurderte å fortsette med sider, men følte det ikke ville gjøre Sagaen om Dadaph Serraph til det jeg tror mange likte ved den i utgangspunktet. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å gjøre hver enkeltstripe morsom, men det er helheten som står i fokus.
Jeg vet jeg ikke kommer til å ha suksess med forlagene med denne serien, men den er absurd god trening, både tegnemessig og fortellermessig. Sammenlign starten av serien med slik den er nå…jeg ble sjokkert selv over hvor stygge og umorsomme mine eldste striper(etappe 1 og 2 er tegnet i 2005) er…

I tillegg til disse to tingene, skriver jeg på to andre serier. Den mest episke kaller jeg DIS, og ja, “DiS in Space” blir sansynligvis den endelige tittelen. Dette er faktisk et prosjekt jeg startet på da jeg var 12-13. Jobbet jevnt og trutt med det i noen år, helt til jeg så hvor forferdelig det egentlig var, stappfullt av klisjeer og svake karakterer. Jeg la det på hylla, men plukket det frem for noen få år siden, og ble overasket, da det faktisk gav meg nye ideer til å fortsette.
Det skal fokusere tungt på å parodiere seg selv, og være så lite selvhøytidelig som mulig, samtidig som jeg trekker frem de elementene ved den originale historien som faktisk fungerte, og prøver å gjøre de så gode jeg klarer. Dette blir en slags scifi-versjon av Sagaen om Dadaph Serraph, men med korte kapitler, og basert på sider, ikke striper, da dette vil gi meg mye mer frihet. Har planlagt at hvert kapittel skal være på ca 10-15 sider, og mulig å nytes enkeltstående. Allerede har jeg outlinen til en prolog og et førstekapittel, samt et helhetlig plott med en start og et midtpunkt og svake ideer om en eventuell slutt, men ingenting er skrevet i detalj ennå. Planlagt å finskrive prologen på tegnekveldene etterhvert, og eksperimentere med tegnestiler. Jeg har lyst til å prøve noe manga-aktig….og nei, jeg snakker ikke om ansikter og sånn, jeg vil beholde min egen trygge stil på dem. Jeg er mer fascinert av å prøve meg på tøffe bakgrunner og helt ville actionsekvenser, men uten å miste bakkekontakten og ikke minst humoren. Det er den tøffeste utfordringen. I tillegg er jeg usikker på om jeg har lyst til å fargelegge. Jeg har lyst til å finne en stil jeg klarer å tegne raskt, for å holde oppdateringene gående. Kjempeutfordring.

Og ja, jeg har mer. Jeg fikk plutselig en ide til en ny stripeserie, som for en gangs skyld er slik en stripeserie skal være: ikke noe plott! Hele greia baserer jeg på en filosofisk tanke som har slått meg flere ganger. Jeg prøver å designe karakterene nå, men sliter litt med oppstarten, da jeg føler den første stripen er særdeles viktig å få rett. Kommer sansynligvis til å fokusere på denne når neste stripekonkurranse dukker opp.

I tillegg gav TSO meg i dag tanken om å prøve å skrive korte ting på 1-2 sider. Skal innrømme jeg ikke har noen ideer for øyeblikket, men jeg kommer ikke til å nøle med å skrive ned om jeg kommer på noe glupt. Å tegne en side nå og da er noe jeg fint kan klare kombinert med alt annet.

Så der har vi det. Til å ikke ha “ordentlig jobb”, har jeg hendene fulle med noe jeg håper jeg en dag kan klare å gjøre virkelig bra.

Dadaphs forsprang…

Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å produsere en stripe av Sagaen om Dadaph Serraph daglig. Nøkkelordet her er “prøver”. Ettersom dette er en serie jeg ikke får betalt for, kan det skorte litt på motivasjonen å sitte timer hver dag og i tillegg dekke over dagene jeg ikke tegner. Joda, jeg elsker å tegne, det er en grunn til at Sagaen fortsetter, og at jeg kommer til å tegne andre ting, straks Sagaen er over. Poenget er at jeg, uten annen motivasjon enn min kjærlighet til tegningen, bruker i overkant av en måned på å lage en etappe, på ca 20 striper(inkludert “forsider” og lignende).

Jeg prøver til enhver tid å ligge ca 2 etapper foran med ferdige striper. Dette betyr at jeg kan fortsette å legge ut for fullt, selv om jeg blir syk eller reiser bort, eller lignende. Jeg prøver igjen å ligge fire etapper foran med ferdig tusjede striper, klare til å fargelegges, og seks etapper foran med selve skrivingen. Riktignok har jeg fått skrevet veldig lite i det siste, men det er en grunn til at det blir litt pause mellom hver etappe.

Uansett, i den måneden de nye etappene i Sagaen om Dadaph Serraph nå har gått, har forspranget mitt blitt mindre, selv om jeg har laget så godt som en stripe hver eneste dag. Før eller siden vil forspranget innhente meg om jeg fortsetter å legge ut som nå, og jeg har planlagt 300 striper til.

Så her er spørsmålet, dersom noen leser bloggen min fortsatt da(treg på å oppdatere ja): Hva er mest plagsomt? Lange opphold mellom etappene, eller striper bare annenhver dag?

Regner med å også stille dette spørsmålet på nettserier når det blir aktuelt(etter etappe 24)…

Dadaph er Prosjekt 19

Jepp, blitt forferdelig lite blogging i det siste.

Tenkte å lage ett straks avsløringen av Prosjekt 19 dukket opp, men da ble jeg overtalt med på TG(Redmist er god til å overtale).

Tid til blogging ble det ikke, og siden TG har jeg for det meste tegnet for full guffe og laget enten en stripe eller en halvside hver eneste dag. I tillegg til andre ting jeg trodde aldri skulle skje.

Uansett, skulle bare si at ja. Prosjekt 19 er Sagaen om Dadaph Serraph og at etappe 19 nå er over. Etappe 20 vil starte iløpet av neste uke en gang, ifølge planen. Jeg ligger dessverre ikke så langt foran med fargeleggingen, som jeg skulle ønske, men håper på å klare å kjøre striper daglig(med opphold mellom etappene).

Neste blogginnlegg kommer vel snart, jeg har ideer om ting å skrive om. Men nå skal det fargelegges

Dadaph er snart i mål med Prosjekt 19

Da jeg i sommer først begynte å snakke om hva jeg holdt på med, kom jeg på å gi det et kodenavn for å kanskje hype det opp, mer enn den faktiske tittelen på serien. For de som ikke er kjent med Prosjekt 19, er det en ny stripeserie jeg holder på med, med formål å trene meg litt opp med både tegning og skriving. Det er en historiebasert stripeserie, som jeg har laget flere av før, men jeg antar dette blir min siste i dette formatet.

Akkurat nå vil jeg ikke si noe om lengden eller når serien kommer. Egentlig vil jeg ikke si noe. Annet enn at jeg akkurat har nådd ett av målene jeg satte meg da jeg satte igang, noe jeg er svært glad for. Jeg vil gjøre mitt beste for å nå det andre målet, som er å ha hundre stripers forsprang, men jeg er ikke langt unna, da jeg har produsert ca 70 striper til nå.

Den vil også kjøre paralelt med Avis Maritima Stulta. Av den grunn vil jeg neppe klare å lage en for hver dag, men jeg skal prøve å gi ut daglige oppdateringer, iallefall en stund.

Avis Maritima Stulta har jeg også en god del ideer for videre. Siden jul har jeg konsentrert meg mer om skrivingen av disse halvsidene, og jeg tror faktisk resultatet er synlig. Men det tar jeg i et annet blogginnlegg.

Prosjekt 19 vil bli kjent under en annet navn så snart den dukker opp på Nettserier.no, iløpet av en eller to måneder. Og serien vil ha ninjaer! Jeg tegnet ninjaer i dag, og han ene har en spikersusp som passet ganske godt.

Hjelper ikke akkurat på produktiviteten å holde ting skjult så lenge, men jeg har jobbet ganske målbevisst i det siste, på en måte som jeg ikke har klart på flere år…