Category Archives: Tegneserier

Dadaph signerer i Oslo

Skal bare minne om at jeg signerer på Outland i Oslo(den i Kirkegata, da Østbanehallen er lagt ned), neste lørdag, altså den 16. november.
Den foreløpige planen er å bli sittende fra 15 til 18, så møt opp, hils på, og få Sagaen om Dadaph Serraph signert. Album 1-5 vil være tilgjengelig.

Dadaph på vei hjem fra TO festivaler!

Denne bloggposten ble skrevet mens jeg ventet på toget, mandag 16. september. Hadde ikke internettdekning, så det kan forekomme at jeg har glemt å legge inn en link eller to i teksten. Sitter på TOGET og prøver å fikse dette, men med drittregt nett(hvorfor sitter det en tulling foran der og bufrer ihjel alt med Netflix?), sier det seg selv at redigeringen er slitsom.

Da var høsten endelig kommet. Jeg regner ikke høsten fra 1. september, men fra når jeg etter Raptus, går fra festivalhotellet mot jernbanestasjonen. Tar alltid ruten langs vannet med fontenen, går sakte og tenker over årets festival. En tradisjon jeg har hatt siden jeg først besøkte Raptus i 1999 – og hver eneste festival siden.
I fjor gikk jeg den løypa, med vondt i halsen og feber, det hadde i tillegg vært en kjedelig festival og jeg ville hjem fort som fy. Men i år, er det som det skal. Det føles vemodig å forlate byen – så når jeg skulle ønske ting varte lenger, har det vært en god festival, men ikke perfekt.

Men i år er det ekstra mye jeg har opplevd. Det har gått 10 dager siden jeg sa farvel til kjæresten og gikk ut døra hjemme på Stjørdal.
Jeg dro jo først til den nye tegneseriefestivalen, Stribefeber i Kristiansand.

Jeg hadde ikke hørt om den festivalen før Kristian Hellesund en gang midt i flytterushet i sommer, spurte meg om jeg ville ha spandert tur og opphold til Kristiansand mot at jeg deltok på Serietreff og hadde programpost på denne nye festivalen. Jeg sa ja med en gang, da jeg tenkte det ville være en spennende tur, jeg hadde ikke vært i Kristiansand på et par år, og jeg tenkte jeg kunne slå det sammen med min obligatoriske tur mot Bergen og Raptus.
Dette betød også at det planlagte albumet fra Überpress måtte fremskyndes en uke, men det gikk bra, og jeg fikk en bunke med 20 album like før.

Stribefeber – Lørdag
Jeg ankom Kristiansand rundt 12-tiden. Med meg på toget var også flere av gjestene, men alle satt i forskjellig vogn, så jeg antok jeg kom alene. Det gikk raskt å finne festivalen, som holdt til i en kino rett ved gågata. Dessverre kunne jeg ikke sjekke inn på hotellet før senere, så jeg måtte gå rundt som byens svetteste person en stund, men de tok heldigvis inn all bagasjen min: det vil si, alle de tunge albumene jeg hadde i bagen.
I Kristians Serietreff-panel, satt jeg med Ellen Bergheim og Karine Haaland. Følte meg litt som nykommeren, da jeg har lest Karines serier siden 90-tallet, men alle var hyggelige, og det gikk veldig greit å snakke om temaet stripeserier og episke serier, da det er sånt jeg har jobbet med. Referat fra Serietreffet finner man på Serienett.
Fikk spandert maten også, på Frk. Larsen rett over gata. Litt ventetid var det, men burgeren der var blant de beste jeg har spist. Nå vet jeg hvor mitt faste spisested blir neste gang jeg besøker byen.
Kvelden ble avsluttet med interessant paneldebatt om superhelter. Til tross for at jeg har tegnet Fantastisk-Mann, en av de få superheltene vi har her i landet(vi har vel også blant annet Bjartmann og nykommeren Urban Legend), vet jeg veldig lite om temaet. Det var en interessant debatt.
Tilbake på hotellet oppdaget jeg at jeg hadde fått selve bryllupssuiten. Det var flere rom, blant annet en stue, med stort spisebord og lysekrone, en ekstra gang og en gigantisk seng. Alle veggene hadde svært intime bilder av Julia Roberts og Richard Gere, som konstant stirret på meg. Litt creepy, men det var litt stas å ha fått det beste rommet på hotellet, til tross for at alt jeg gjorde der var å sove i 8 timer.

Stribefeber – Søndag
Dagen startet med programposten min. Naturlig nok var det veldig få personer til stede, da dørene akkurat hadde åpnet, og Karine Haaland hadde program samtidig, i fojaeen. Men takk til de få som møtte opp og hørte på et dårlig forberedt lysbildeshow.
Det ble en liten signeringsøkt etterpå, som holdt på helt til jeg måtte forlate festivalen for å rekke toget. Dessverre var dette midt i foredraget til Gail Simone, som snakket om sin karriere, manusforfatter med fokus på kvinnelige superhelter. Kjent gjest og det jeg rakk å få med meg var veldig interessant.
Synes Stribefeber var en veldig fin liten festival. Veldig få personer til stede, men veldig personlig og intimt. Festivallokalene, som nevnt en kino, egnet seg veldig, med lite vrimleområde i fojaeen, og to saler til foredrag.
Dessverre var det veldig få som stakk hodet innom. Kan kanskje ha noe med de noe stive billettprisene, det så ut som det var en del som stoppet opp, tittet på plakaten, for å så snu i døra. Synd, da lokalet var veldig sentralt med mange potensiale nysgjerrige besøkende. Et annet problem var selve programmet. Det var mye interessante programposter jeg gjerne skulle hatt med meg, og de jeg gikk på var absolutt verdt det. Men det var lange pauser i programmet, på opptil en-to timer. Og når det var program, var det alltid spredt utover forskjellige saler. Ser for meg at det kunne fungert bedre på en så liten festival å heller bare kjørt alt i fojaeen pluss en av salene, og heller ha færre pauser hvor det ikke skjer noe, slik at det lille publikummet ikke blir så spredt.
Men alt i alt var det en veldig fin helg. Ønsker Stribefeber alt godt i fremtiden.

Sove!
Dro så til Oslo, hvor jeg sov hos foreldrene mine frem til torsdagen. Veldig kjekt å få sove lenge, da jeg knapt hadde sovet hele helgen.
Var fremme i Bergen en gang på ettermiddagen, og rakk dermed innom Barbarista for å hilse på, og delta på Serietreff – denne gangen som publikum. Det var en koselig kveld, da jeg hilste på mange kjente og bablet, før jeg trakk meg tilbake til hotellet.

Raptus – Fredag
Først og fremst er jeg vanvittig glad for at fredagen er tilbake på Raptus. Det har tradisjonelt vært en dårlig salgsdag, men mer en dag hvor folk møtes, prates og viser frem nye ting. Mer en dag hvor man kommer seg på plassen sin enn noe annet. Dagen hvor man tester hva som fungerer, og finner seg til rette. Likevel solgte jeg et ok antall album, og var godt fornøyd med det da dagen var over.
Det var litt vrient å finne selve festival-lokalet. Jeg er ganske kjent i Bergen sentrum, og hadde i tillegg limt kartet på Raptus.no på hukommelsen. Likevel måtte jeg lete meg frem i flere bakgater ved brygga og fisketorget før jeg endelig fant frem. Kanskje litt uheldig at det skulle være så bortgjemt med tanke på at gratis inngang er en ting som fint kan lokke forbipasserende, men da må det være noen forbipasserende til å passere forbi.
Bygget var også veldig trangt, det var mest et par trapper(enveiskjørte) og noen få store rom. Et skikkelig vrimleområde manglet, og standområde var så lite, at det faktisk var så vidt jeg klarte å sikre meg en stand i år. Jeg var riktignok noe sent ute med å bestille, men det var en ting jeg ikke orket å ta midt i flyttemaset tidligere i sommer.
Det største problemet med lokalet var brannsikkerheten, da bare et visst antall personer kunne være i andre etasje om gangen, etasjen hvor alle tre salene pluss standrommet var. Iblant hørte jeg at de nektet folk som var på stander adgang, da det naturlig nok var mange folk oppe fordi Arild Midthun og Knut Nærum tilfeldigvis begge var inne samtidig. Nå skal jeg ikke bruke hele bloggen på å klage over lokalene, men jeg vil si jeg er 100% enig med hva Olaf skriver. Jeg håper virkelig ting er et annet sted neste år, selv om det betyr inngangspenger.
Nytt av året var storskjermen i standrommet. Programmet virket også greit. Det var flere ting som halvt interesserte meg, som jeg hadde gått på om jeg hadde vært besøkende. Jeg møtte også på Øystein Sanne, som jeg har gått i klasse med for ti år siden. Han var nominert til debutantprisen i år, men nådde ikke helt opp. Likevel et navn det absolutt er verdt å merke seg!
På kvelden, samlet vi oss en liten gjeng og prøvde å reboote nettserierpizzaen. Vi var 7 personer, som var ganske perfekt, da den første nettserierpizzaen i 2006 hadde omtrent like mange.

Raptus – Lørdag
Den store salgsdagen, og selv om salget ikke toppet 2011 for min del, solgte jeg godt. Jeg fikk også plukket opp noen album fra Über-gjengen, til meg og Lise. Denne dagen var det enda mer på programmet, og flere ganger skulle jeg ha ønsket meg inn i en av salene. Det var vanskelig å høre noe på storskjermen, men jeg fikk med meg enkelte ting iblant.
Da det var tid for Teikneseriehovudstadens LIVE-sending, ble det for stort press for meg. Tvang Olaf inn på standen min og gikk og nøt en time med gromgutta Kim Holm og Eirik A. Vik, som hadde med seg Fredrik Rysjedal på Skype fra New York, pluss gjestene Øystein Runde og Lene Ask. Veldig gøyal time, og etter den var over, bar det tilbake på standen.
På kvelden ble det plutselig noe jævlig leven fra storskjermen. Først hadde volumet vært så lavt at det var vanskelig å høre noe, men nå var det et slags karneval, med musikk(Gagnam Style blant annet) som overdøvet alt som foregikk på standen min. Svært irriterende, men beviste i det minste at NOEN hadde en volumknapp et sted.
På kvelden ble det en koselig pizza og snakk med Olaf fra nettserier og Fantastisk-Mann-forfatter Fredrik Jullum.

Raptus – Søndag
Søndagen i år så jeg frem til med gru. I fjor solgte jeg kun ett eneste album denne dagen, da jeg holdt på å pakke ned standen. Da var det rett og slett kjedelig å sitte på stand, noe jeg aldri har opplevd før. Søndagen i år startet på samme måten, med veldig lav aktivitet de første par timene, da fyllesjuke serieskapere ramlet inn i lokalet. Men ting tok seg voldsomt opp, og svært mange var innom standen. Spesielt mange som stod i kø til Mike Collins og Mike Perkins, var nysgjerrige på hva jeg hadde, og flere endte opp med å plukke opp album. I fjor var vi satt i en blindkrok hvor ingenting skjedde, men i år var det en naturlig gjennomgang i standrommet og signerende utenlandske gjester som trekkplaster innerst. Veldig bra!
Endte opp med 14 album og 3 fanziner solgt denne ene dagen, som er MILEVIS bedre enn fjorårets tragedie på ett ynkelig album.
Jeg var storfornøyd. Og nå hadde en frivillig også justert volumet akkurat rett til at det gikk an å høre Knut Nærum på storskjermen, uten at han overdøvet noe på standen. Dette ble jo bare bedre og bedre.
Eneste jeg savnet var et skikkelig avslutningsshow. De skrudde av storskjermen, fordi de skulle vise erotikk, og alt annet som foregikk var noe cosplaygreier. Mener at cosplay og tegneserier fint kan kombineres. Raptus har tross alt en historie med Raptus-paraden, så det eneste jeg synes er så synd er at vi ser flere som har kjøpt ferdige karnevalsdrakter fra Neo-Tokyo enn de som har laget egne tegneserierelaterte ting(skal sies at flere var veldig fine, spesielt var det en fantastisk Sprint som gikk rundt). Men i sin nåværende form, lurer jeg veldig på hva karnevalet egentlig gjør på Raptus. Pratet med Olaf om det på lørdagskvelden, og vi kom opp med at det hadde vært veldig gøy å sett cosplaying av norske seriefigurer. Mulig med premiering? Jeg vet iallefall at jeg gladelig ville donert både album og tegninger om jeg faktisk ser en Dadaph eller Dorfadur gående rundt en gang.
Da dagen sluttet, var det også full forvirring. Noen hadde ved et uhell dobbeltbooket et arrangement for gjestene samtidig som det tradisjonelle Outland-arrangementet. Jeg hadde kun en stand og fikk ingen invitasjon, så jeg var veldig usikker på hvor jeg skulle, eller kunne gå. Men jeg hadde allerede avtalt å levere album til Outland på kvelden, så jeg endte opp å gå dit.
Heldigvis var jeg ikke alene, så jeg og Über-gjengen hadde en vanvittig koselig kveld med gratis brus(øl for de som ikke liker brus) og pizza, mens vi fikk male på Outland-veggen.
Jeg har beundret denne veggen i mange år og er nærmest starstruck bare av å se på den. At jeg fikk male på den gjorde at jeg flere ganger nærmest ramlet av stigen. Godt jeg ikke drikker alkohol.

Forviget
Foreviget på veggen til Outland i Bergen. Michelangelo, ta deg en bolle!

Mandag
Så, nå er det høst, jeg sitter her på jernbanestasjonen i Bergen, og her blir jeg sittende i tre timer til, før toget mitt går. Det blir først Oslo for å plukke opp en kasse med album, før ferden går hjem til Stjørdal. Skjønner ikke helt hvorfor jeg skriver dette som dette nå, når dette er fortid når jeg endelig får nett, men hey, relativitetsteori, lat som jeg sender dette fra en annen planet eller noe!
Kort fortalt om årets Raptus, har jeg tre positive ting og en veldig negativ.
+Salget og erfaringen av å ha stand har stort sett vært veldig god, til tross for at det var trangt i rommet og vanskelig å få bestilt bord.
+Programmet, til tross for at jeg ikke har fått med meg så mye, virket svært interessant. Det var for min del ingen virkelig store navn i år, men flere jeg ble nysgjerrige på underveis, og det er bra.
+Det sosiale har for min del vært helt topp i år, og prikken over i-en var å få tegnet på veggen på Outland.
-Lokalet virket veldig trangt og dårlig egnet

Det har vært 10 slitsomme, men veldig morsomme dager for meg. Men nå har jeg virkelig hjemlengsel!
Sees neste år, Raptus!

Dadaph ble stengt inne på Norli

I forbindelse med tegneseriens dag, hadde Arne Bye bedt meg opp til Trondheim for å være med på et stunt:
Sitte i butikkvinduet på Norli i Trondheim sentrum, og tegne hele natta.
Tok morgentoget opp på fredag, og etter en rask pizza med Arne, kjæresten hans, og Torgeir Trapnes, satt vi oss ned og tegnet klokka 18. Der skulle vi sitte i 16 timer, til klokka 10 lørdag morgen.

Det var mange som stilte seg opp for å se, både folk på vei hjem fra skole og jobb, og småbarnsforeldre. Senere på kvelden dukket det også opp mange i svært godt humør, fra de mange utestedene i nabolaget. Klokka 3 på natta døde det helt, og jeg tror ikke noen stoppet for å kikke igjen før rundt klokka 9 lørdag morgen. Skal ikke skrive hele referatet på nytt igjen, da Arne alt har gjort det.

Skal heller dele noen tegninger jeg laget, fra øyeblikket vi startet, til morgenrushet dagen etterpå:

trondheim1-ss
Soppen Sondre måtte jo til. Pondus-tegninger ble det også etterhvert.

trondheim2-vindu
Hva slags folk stilte seg opp for å se?

trondheim3-tribute
Tegnet tribute til en kjent norsk tegner.

trondheim4-awesome
Her prøvde jeg å lage den mest awesome tegningen noensinne.

trondheim5-hewhoshallnotben
Jeg bør ikke si hvem dette skal forestille.

trondheim6-russ
Russ var det mange av. Spesielt mellom midnatt og 3.

trondheim7-miler
Ble tegnet veldig lite mellom 3 og 8, og ingenting som egner seg for opplasting(for dårlig). Tegningen startet igjen i takt med morgenrushet.

trondheim8-random
Denne ble tegnet iløpet av den siste timen vi satt. Jeg aner lite hva som foregikk gjennom hodet.

Lørdagen ble mest soving, og søndagen gikk med til reisen hjem, så nå har jeg endelig fått summet meg.
Stuntet var moro å være med på, men blir nok en stund til neste gang, da det var ekstremt slitsomt, ikke bare å døgne, men å måtte reise langt i tillegg.

Dadaph i 2013

Så, 2013 traff oss for snart en måned siden, så kanskje på tide å skrive innlegget jeg har utsatt og utsatt og utsatt.

Hva er 2013-planene?
For det første ønsker jeg veldig å få gitt ut de to avsluttende Dadaph-albumene, album 5 og 6. Laksevåg forlag har gitt seg, noe som betyr at jeg må finne noen andre som er villige til å hjelpe meg, eller i verste fall, gi ut selv. Jeg har noen planer, så tiden vil vise hva som skjer.


Jeg kan imidlertid kanskje endelig dele forsiden for album 5, som ble tegnet sommeren 2011.

Det skjer også mye hos meg privat. Ting som plutselig kan stjele et par måneder der jeg ikke får gjort noe som helst. Derfor jobber jeg nå på spreng med å opparbeide et enormt forsprang med Avis Maritima Stulta, slik at de dumme sjøfuglene går sin gang selv når jeg forhåpentligvis får gjort unna disse planene, og ellers også: slik at jeg endelig kan få full fred med de neste prosjektene mine.

Amaroq står litt på stedet hvil for min del for tiden. Manusforfatteren har det veldig travelt med jobbing, men prosjektet er absolutt i live. Har gjort noe karakterdesign alt, og skal gjøre mer når manuset nærmer seg ferdig. Har veldig stor tro på dette, og det er noe som absolutt ikke skal forhastes. Selv når jeg starter å tegne, blir det ikke “EN SIDE HVER DAG, RASKT!”-tempo, men mer et halvt års tegneprosjekt, eller mer, rett og slett fordi dette skal bli så bra som overhodet mulig.

Midt mellom stultaene, har jeg endelig startet manusarbeidet på DiS, som er mitt store episke prosjekt. Det har stått ganske stille veldig lenge, men jeg har endelig fått begynt å skrive noe ned på papiret. Ting har begynt å løsne, og selv om jeg ikke har startet på selve manuset ennå, føles den første (selvstendige) biten av historien bedre enn noensinne. D.i.S., eller DiS in Space, er en episk og selvparodisk science fiction-historie. Den vil ha mye av humoren fra Dadaph, men samtidig fortelle en mer sammensatt historie. Den skal ikke bestå av striper, men sider. Det er snakk om en historie som kan bli ganske lang, og jeg vet de store tingene som skal skje, men jeg vil at den skal bestå av små enkeltstående og avsluttende kapitler. Første kapittel er ca 50% skrevet, historien er grovt på plass, selv om jeg må endre slutten og flere av karakterene veldig. Målet mitt er å ha hele manuset på første kapittel ferdig innen 2014.


Skal jeg blogge mer om slike? Gjett hva favorittspillet er 🙂

Ellers har jeg lurt litt på hvor jeg vil med denne bloggen. Jeg har lite å si med dagliglivet mitt, da det er veldig lite som skjer. Jeg føler ikke for å blogge om sko, sminke og klær og den slags, og jeg vil være forsiktig med min synsing om tegneserier. Jeg har vurdert å blogge litt om spill, da det er den store interessen min, ved siden av tegneserietegning. Jeg har spilt veldig mye og veldig bredt, og har en tydelig smak, men har hovedsakelig hatt lyst til å bare dele noen synspunkter på favorittspillene mine og den slags. Ville folk vært interessert i å lese noe sånt, eller risikerer jeg bare å skremme bort tegneseriepublikumet?

Dadaph på desembertur til Bergen

Merkelig hvordan man aldri får sove natta før man skal reise et sted. Natt til den 12. desember, må jeg ha duppet av kanskje en time, noe som var frustrerende da jeg tross alt lå i senga i over 6 timer og MÅTTE sove.
Toget gikk tidlig, og tro det eller ei, jeg sov som en stein mellom Finse og Dale, jeg som ellers aldri får sove på tog. Nådde Bergen ikke helt utvilt, men heller ikke ekstremt sliten. Fant meg en pizza bak hotellet, som jeg nærmest slukte hel.

Bortpå Bergen offentlige bibliotek, traff jeg på Gard Helset, og sammen prøvde vi å forberede oss til Serietreffet, som denne gangen handlet om julehefter.

Et bedre referat fra treffet enn jeg klarer å forfatte finnes her. Kan legge til at jeg var ganske trøtt og nervøs på en gang. Selv om jeg har lest en del av de “gode gamle” juleheftene opp gjennom oppveksten, har jeg knapt rørt de norske klassikerne, som Stomperud, Bustenskjold og Vangsgutane. Overlevde ved å nikke og smile mitt beste når temaet gikk dit. Fikk jernteppe minst en gang, men heldigvis virket Arild Wærness veldig glad i å ta over praten.

Etter dette, gikk vi bort på BarBarista, der Dadaph album 3 ble lansert. Det ble en del signering og tegning, men ellers satt jeg borti kroken med milkshaken min(veldig glad de ikke bare har alkohol på slike steder). Fikk dessverre hodepine etterhvert, og med tanke på at hotellet stengte dørene for natta veldig tidlig, trasket jeg ditover rundt 11-tiden. Der sloknet jeg som en stein.

Dagen derpå våknet jeg av meg selv rundt halv 10-tiden. Ble et skuffende møte med hotellfrokosten(Selvsagt ferdig påsmurt med masse ekkelt smør…ew…hva ER poenget med å ha smør på alt by default? Det er det verste jeg vet, og jeg brekker meg bare av tanken), så den forble uspist. Neste gang blir det nok hotell med skikkelig frokost.

Fant heldigvis både noe mat og julegaver rundt om i Bergen sentrum, før jeg slang meg på toget hjemover mot pepperkaker, juletre og WiiU igjen.

Alt i alt en grei tur, og jeg setter iallefall pris på en sånn liten avstikker i førjulsrushet, og nå som album 3 er lansert, kan jeg endelig få anbefale at alle løper ned til nærmeste Outland og kjøper. Eller kontakt meg dersom det blir vanskelig, så skal jeg se hva jeg kan ordne(selv om jeg ikke har noe skikkelig system på bestillinger ennå).

Dadaph på Serietreff 18

I forbindelse med Bergensturen min den 12. desember, dukker jeg også opp på Serietreff:

Plakaten ble tegnet i all hast denne uka (for å nå Kristian Hellesunds deadline/WiiU-lanseringen), og temaet for Serietreff denne gangen er selvsagt julehefter. Vet nå ikke helt hva som skal foregå, men føler jeg er noe inne på rett territorium, da jeg nærmest lærte å både lese og tegne med Knoll og Tott. Treffet foregår på Bergen Offentlige Bibliotek den 12. desember klokka 18, og det er bare å møte opp og nyte showet.

Dadaph: Gudeproblemet

Yups!

I disse dager er jeg travelt opptatt med å få ferdig neste Dadaph-album:

Album 3 vil ha etappe 13 til 18, og avslutte den første Dadaph-trilogien. Album 4, starten på den andre trilogien, er allerede utgitt, så det vil endelig bli mulig å få hele historien frem til da i albumformat.
Albumet skal komme mye tidligere enn jeg trodde før: desember. Eksakt dato vet jeg ikke ennå, men mer info om lansering kommer!

Dadaph på Raptus 2012

Da har det gått en uke siden jeg kom hjem fra Bergen, så kanskje på tide å blogge litt om opplevelsene. Begynner tross alt å bli litt friskere nå.

Fredag 7. september
Ettersom Raptus nå har gjort fredagen til en fagdag, med kurs og lignende, fant jeg liten grunn til å være der da. Klart, det kunne vært inspirerende å høre på en av de store amerikanske tegnerne snakke om ting, men jeg føler nå jeg er på et nivå hvor jeg ikke behøver særlig mer kursing. Mer inspirasjonstripping, noe Raptus automatisk har vært for meg i alle år uansett. Så dessverre, jeg droppet fredagen i år, for meg første gang noensinne siden jeg først begynte å besøke festivalen i 1999.

Da sparte vi en overnatting. Jeg og Lise tok morgentoget fra Oslo denne dagen. Togturen var trøtt, Jeg hadde bare fått sovet 3-4 timer natten før, og Lise hadde ikke fått sovet noe. Togturen bestod for det meste av New Super Mario Bros. 2 på min 3DS XL og Castlevania: Order of Ecclesia på min 3DS. På Finse kommer Tormod Løkling, redaktøren for Pondus gående forbi på vei til restaurantvognen. Selv om det er to år siden jeg har snakket med ham, kjente han meg faktisk igjen, noe som gjør det hakket mindre skummelt for meg å prøve å sende ham dumme sjøfugler igjen, noe jeg føler jeg bør gjøre nå snart… bare jeg kommer meg skikkelig fra denne forkjølelsen.

Vel fremme i Bergen, blir Lise møtt av en venninne, som blir med oss mens vi pakker ut og slapper av noen minutter på hotellrommet. De går videre på en ølfestival, mens jeg bestemmer meg for å gå en liten tur rundt i byen. Været var tross alt pent…

… to minutter senere, regnet det sidelengs. Fikk tatt noen bilder her og der, som skal brukes i et nytt tegneserieprosjekt. Merket at klokken nærmer seg spise, og akkurat da jeg ser etter et brukbart sted, ringer Arne Bye og lurer på om jeg har fått meg noe mat. Vi går og spiser på en italiensk bule jeg fant. Ikke verdens beste pizza, og som Hellstrøm ville sagt: “ingenting av denne maten er laget på dette kjøkkenet!”. Ble i det minste mett, og maten var billig, selv om pizzaen var noe svidd. Har noen timer å slå ihjel, så vi går oss en tur rundt i byen, forbi brygga og bort til en festning, og derfra tilbake til hotellrommet, hvor vi koser oss litt med Cola på boks og sjokolade. Lise kommer tilbake litt senere, og vi tar kvelden tidlig.

Den natten sov jeg dårlig, noe jeg som regel gjør første natt på et hotellrom.

Lørdag 8. september
Starter dagen med en skikkelig hotellfrokost sammen med Arne. Sammen går vi mot Raptus-lokalene, hvor redaktør Kristian Hellesund tuter på oss fra bilen sin, og får oss til å bære albumene selv de siste meterne. Standen settes opp og her blir vi stående hele dagen:


Ville du kjøpt tegneseriealbum fra disse?

På standen ved siden av oss sitter Neil Gibson, den hyggelige engelskmannen bak serien Twisted Dark. Lise snakket en del med ham, og kjøpte seriene hans. Har endelig fått lest litt selv, og må si de er virkelig gode historier, alltid med en overaskende twist. Anbefales.

Får dessverre ikke gått stort fra standen, da salget er veldig jevnt. Det var lite på programmet som interesserte meg i år. Fikk noen få ord med noen gjester da jeg gikk rundt. Det var for meg veldig kult å se Michael Golden sitte der og tegne, spesielt da jeg oppdaget at han er en av mennene bak barndomsfavoritten Bucky_O’Hare(fikk dessverre aldri med meg selve tegneserien, men en venn hadde VHS med pilotepisodene av TV-serien, og en annen venn hadde NES-spillet, som vi spilte i filler).

Ellers var det stadig et karneval i bakgrunnen, komplett med en haug folk i funny animal-drakter og til og med en Rorschach. Får meg til å savne Raptus-paraden fra de tidligere festivalene.

Etter festivalen blir det pizza med Arne, Lise og Fredrik Jullum, forfatteren av Fantastisk-Mann, som jeg tegnet. Tidlig i seng igjen, vi var trøtte, og ville jo holde oss friske til programposten dagen etter…

Søndag 9. september
Våknet med vondt i halsen og null stemme, noe Lise også gjorde. Tydeligvis noe som gikk, men veldig surt for programposten, der jeg knapt kunne snakke.


Lise filmet iallefall hele programposten vår.

Salget resten av dagen var horribelt dårlig. Dårligste jeg har opplevd noensinne. Frem til rundt 15-tiden, solgte jeg null og niks og ingenting. Det hjalp heller ikke at jeg satt med vondt i halsen og tømte i meg Fisherman’s Friend, mens jeg ble mer og mer sliten. Fikk solgt noen på slutten. Arne dro 16, og etter det ble jeg dratt ned på avslutningsshowet, der jeg måtte tegne Konstantin Komardin, mens han tegnet meg. Følte jeg så vidt hadde tegnet munnen hans, før han plutselig var ferdig med tegningen av meg, der han virkelig fanget likheten. Utrolig imponerende. Jeg gjorde ferdig tegningen, og satte meg for å slappe av resten av showet.

Deretter bar det ut på pizzajakt, da jeg, Lise og Fredrik, hadde tenkt å slappe av litt på hotellrommet. Merket jeg helt hadde mistet matlysten, samtidig som magen min murret merkelig. Etter pizzaen, dro jeg og Fredrik ut på den tradisjonelle festen for Raptus-gjester, noe jeg aldri har vært på før(de skulle invitere meg i fjor, men de fant meg ikke i kjelleren der jeg satt da). Det viste seg å være svært koselig, med potetgull, brus og pizza, selv om jeg dessverre fikk mer og mer vondt i magen, og nærmest bare måtte sitte der. Rakk likevel å få noen ord med Komardin, som virket utrolig hyggelig. Ellers følte jeg meg litt bortgjemt og usosial, men hang så mye med folk som magen min orket, jeg velger å skylde på den.

Fredrik måtte rekke toget klokka halv 11, og det virket som folk begynte å stikke da, så jeg begynte å bevege meg tilbake til hotellet selv. Selvsagt begynte magen å bli bedre da…antakeligvis knip forårsaket av overdose med Fisherman’s fra tidligere. Dessverre begynte jeg å fryse mer og mer utover kvelden, og la meg med feber. Sov heller ikke særlig godt, og var passe utslitt da vi skulle dra hjem dagen etter.

Mandag 10. september
Post-Raptus-blues. Alltid trist å dra. Synes dessverre festivalen i år var blant de svakere. Uten fredagen føltes den veldig amputert, og selv om gjestene var hyggelige nok, var det for første gang på lenge det ikke var navn på gjestelista som betyr noe for meg personlig. Klart, jeg kan gå på programposter og bli kjent med nye tegnere ellers, noe jeg også gjorde, men det er noe spesielt å se navn på serieskapere jeg har sett opp til lenge. Sykdommen hjalp ikke på humøret, og det elendige salget på søndagen var virkelig bittert. Jeg vet salg og sånn ikke er alt, og hadde det vært ting på programmet for meg, ville jeg nok tatt meg en tur og kikket,
Når man har en salgsstand og ikke selger noe annet enn et par album helt på slutten, er det noe galt. Snakket med de andre standene i området, og salget virket elendig der også, så jeg antar gjestene bare holdt seg unna, eller hjemme den dagen. Jeg vet ikke. Selv i fjor, bortgjemt i kjelleren, og med kun ett album, solgte jeg ting på søndagen.

Men Raptus betyr mye for meg. Selv om det var tider som ikke var så positive, hadde jeg det også veldig hyggelig. Dermed kommer jeg tilbake neste år, uansett om trenden med amputerte fredager fortsetter, uansett hvilke navn som står på gjestelista. Raptus er en tradisjon for meg, som jeg ikke vil være forruten. Fra 1999 har det nærmest har vært som jul og nyttår på en gang.

Selv med kraftig forkjølelse. Heldigvis klarte jeg å kjøre i meg en pølse og en iskald smoothie før toget hjem, noe som gjorde at jeg følte meg mye bedre.
Har igrunn vært hjemme og bodd på sofaen siden, annet enn en kjapp bytur for å forsyne Outland med Dadaph-album. Løp og kjøp!

Nå skal jeg bo på sofaen til jeg er helt frisk, håper jeg.

Dadaph: Den gale mannen i tårnet

Snart Raptus-tid, det betyr, gisp….NYTT ALBUM!

Vi fortsetter der vi slapp etter album 1: Reisen til Verdens Ende. Dadaph og Dorfadur slår seg sammen med sin tidligere fiende Mort Daurond, for å ta opp kampen mot Guff S’yl, som klatrer på maktstigen i Telinor. Før de kommer så langt, er de nødt til å ta en svipptur innom Bable-tårnet, hvor den gale Xut bor.

Albumet inneholder de samme stripene fra det aller første albumet fra 2008, men denne gangen er alle stripene i farger og albumet følger den samme serien med fargealbum som tidligere utgitte Album 4 og 1. Så om noen lurer, ja, det er planer for å få ut alt, så løp innom Outland/Tronsmo og plukk opp! Og dersom disse butikkene er tomme, si gjerne ifra til betjeningen eller helst til meg, så skal vi se hva vi får gjort.

Albumet vil bli mulig å få tak i på Raptus!