Ja, langt tidligere enn jeg ventet da jeg bestilte PCen på lørdag. Men i dag kom den altså.
4.1 kg veide pakken, som jeg fikk æren av å bære en kilometer fra postkontoret. Inni var det en søt liten laptop, som jeg tenkte å gi navnet Gud jr….etter at den forrige het Gud. Men så var det ikke så populært med mellomrom i navn, så navnet ble dessverre bare Gud…igjen.
Vista ble raskt fjernet. Tok som vanlig kortere tid å laste ned og brenne en Linux-distro enn å så mye som se den første oppstartsskjermen i systemet. Og når den i tillegg gav meg en generisk feilmelding “Noe gikk galt, start installeringen på nytt”, var det klart: her skal det ikke tukles med ubrukelige operativsystemer fra Microsoft nei. Og mens Ubuntu ble installert, passet jeg på å fjerne Vista-klistremerket og den ubeskrivelige klissete guggen som holdt det fast…hadde bare operativsystemet vært like stabilt som klistremerket. Jeg laget en liten Tux-tegning og klistret over det verste.
Ubuntu gikk overaskende greit å sette opp. Nå er jeg veldig vant til Debian, men ting er ganske likt, og jeg slapp til og med å installere nvidia-driverne før jeg fikk komme inn i X. Strålende. Stått på med å installere ditt og datt i hele kveld, men nå begynner ting å se riktig ut. Eneste jeg sliter med nå er å finne ut hvor pokkern PCen skal stå…så jeg fortsatt får plass til å tegne og spise. Ordner seg nok.