Dadaph håndverk og hærverk

Kjapp bloggpost om en ganske kjekk måte å tenke ideer på, som jeg startet med for noen uker siden. Fungerer forbausende godt på Avis Maritima Stulta, men det er en veldig visuell serie, hvor jeg setter underholdningsverdien i halvsidene langt høyere enn punchline og poeng. Er direkte motstander av at absolutt alt må slutte med en punchline, men mer om det i en fremtidig bloggpost.

Ideprosessen i de siste ukers sjøfugler…dumme sjøfugler har vært som følger:

1) Bli overtrøtt…eller hva nå som fungerer for å få ideene dine til å renne. Overtrøtthet er et godt alternativ for dette, ettersom det er gratis og ikke smaker huggormsvette.

2) Tenk på noe sykt. Tenk visuelt, få for deg et bilde som virkelig får deg til å le, men samtidig som du tror det kan ligge en historie bak.

3) Skriv ned, og legg deg!

4) Stå opp neste dag, er bildet fortsatt morsomt, kan du gå videre, og skrive en historie som forklarer eller tar utgangspunkt i det ene bildet du så for deg.

5) Tegn og publiser. Når Hollywood kjøper filmrettighetene, må du huske å gi meg 50%

Visuelle bilder jeg har brukt som utgangspunkt er blant annet en isbader som har vært ute og svømt, og så fryst fast i isen, en Guru-fugl på toppen av et fjell som ruller utfor, en fugl som brenner, og neste uke(teaser for alle mine fire lesere): Walkürenritt.

Bare rask oppdatering om hva jeg tegner når jeg ikke tegner tegneserier. Liker å ha ett eller annet bilde å drive på med, som jeg kan ta frem nå og da, uten å stresse. For øyeblikket arbeider jeg med et stort og meget detaljert bilde som hyller AVGN – Angry Videogame Nerd.

De neste dagene, kanskje ukene, vil denne bloggen bli littebittegranne rotete, kanskje. Grunnen er rett og slett at jeg har bestemt meg for å bruke den mer aktivt, og dermed ønsker å forme den mer selv. Men ettersom andre ting dessverre må gå foran på timeplanen, vil det ta litt tid å få bitene på plass. Trøst dere med at ja, jeg kommer til å bruke denne mer aktivt fremover. Eventuelt erstatte hjemmesiden min, dersom jeg klarer å trylle den her opp på dadaph.com

Grunnen er at hjemmesiden kun inneholder ting som igrunn ligger spredt for alle vinder ellers: galleri har jeg på deviantart, tegneserier har jeg på nettserier. Anmeldelser skriver jeg på n-club… Om meg kan jeg jo skrive her. Dermed føler jeg at den har utspilt det meste av sin rolle, og jeg kan heller bruke denne bloggen for å si et par ord nå og da, i tillegg til en hub for linker og generell informasjon om hva som angår meg…

Dessuten er jeg møkklei html og css, brant helt ut gleden jeg hadde med det da jeg møtte veggen på jobben i 2007…jeg kommer til å fikse et og annet, men har mistet helt motivasjonen til å skrive stort og komplekst fra bunnen av selv.

Som alle har fått med seg, er jeg gal etter spill. Har ingen stor verdifull samling, men tar vare på spill jeg kjøper fra alle eraer, og selvsagt ute etter å gjøre samlingen større. Tok bilde av samlingen min nylig, til bruk på “post din spillsamling”-tråder på forskjellige forumer. I den forbindelse kan jeg jo bare lage en rask blogg med de samme bildene.

PSST, klikk på bildene for full størrelse, folka som lager internett tror fortsatt det finnes folk som kjører 800×600 oppløsning.

Starter med kosekroken. Her har jeg spilleskjermen og konsollene mine, alle klare til bruk. Ved PC-skjermene sitter jeg vanligvis og jobber.

Her er øverste del av spillhyllen min. Sånn ser den ut til vanlig. Wii, Gamecube, PS2, DS og GBA øverst. Nederst på bildet ser vi PC-spill fra forskjellige eraer.

Ettersom en sofa blokkerer, fikk jeg ikke hele hylla inn på samme bilde. Her er nederste del, der jeg lener meg over sofaen for å få med meg alt. 360 og PS3 øverst, samt rotehylla med alt fra NES og SNES nederst. De virkelige godspillene.

Tar raskt med noen bokser også. Om det er noe jeg har som kan regnes som samleobjekter, må det være disse. Dessverre kastet jeg resten av boksene jeg hadde for 10-13 år siden. Tok vare på en håndfull, av nostalgi, og har spart på de største boksene siden den gang.

Så da er det bare å starte med det eldste jeg har: NES-spillene. Dette er min barndom….det vil si, halvparten som er merket. Den andre halvparten kjøpte jeg for en billig penge nylig. Alt fungerer fortsatt i skjønneste orden, og det er ganske imponerende. Gamle maskiner er solide. Jeg er fortsatt interessert i å utvide samlingen, dersom noen har ting på loftet eller i kjelleren de gjerne vil bli kvitt. Ikke kast, gamle spill er fantastiske.

Da hopper vi frem en spillgenerasjon, til SNES, mitt første 16-bit-system. Dette er dessverre ikke alle spillene mine, jeg mangler tre av dem på dette bildet, og vil gjerne ha dem tilbake). Spillene fikk bedre grafikk og ble mer avanserte. Og et smartere støvcover på konsollen gjorde at man slapp å blåse. Ingenting verdifullt, men stor affeksjonsverdi, og igjen, dersom noen har noe på loftet, er det bare å ringe 🙂

Sony blåste for alvor fart på spillmarkedet midt på 90-tallet. Med PlayStation, ble det plutselig “kult” å spille, og ikke lenger bare for barn og nerder(noe jeg egentlig er helt uenig i, men nok om det). Dessverre falt jeg litt av denne spillgenerasjonen. Kunne ikke ha flere konsoller, og jeg holdt på med PC-spilling en god stund isteden. Men takket være emulatorer og lignende, fikk jeg med meg høydepunktene. I denne samlingen er min absolutte favoritt Xenogears. Men ellers, vil jeg tro at de aller fleste har større og penere PS1-samling enn jeg har.

Da siste eksamen var over i 2003, hadde jeg penger til overs, og oppdaget plutselig en ny Nintendo-konsoll med nytt Zelda og nytt Metroid. Selvsagt kjøpte jeg dette vidunderet, som jeg personlig synes er den absolutt beste maskinen fra forrige generasjon: Gamecube. Disse spillene har en merkelig affeksjonsverdi for meg. Jeg vokste ikke opp med dem, men samtidig var det disse som førte meg tilbake til konsollspillene. Ikke en svak tittel i hele samlingen.

Forrige generasjons “vinner” var derimot PlayStation 2. Jeg syntes maskinen virket svak, og kjøpte den ikke før sent i maskinens levetid, men oppdaget da hvor fantastisk mange gode spill den hadde. Øker fortsatt samlingen min, og prøver å få spilt gjennom lasset med RPGer jeg har nå.

Under Gamecube kom også DS, som var, og fortsatt er en fantastisk liten sak. Jeg var aldri særlig interessert i håndholdte konsoller tidligere, men DS er unik, kjører GBA-spill(som det finnes vanvittig mange gode av), i tillegg til å ha et imponerende godt spillbibliotek. Jeg elsker DSen min, som fortsatt er en god gammel modell.

Med DS, startet jeg også en bitteliten samling GBA-spill. Halvparten av dette er gamle SNES-titler, men også de “nye” spillene er verdt en titt. Ja, det er et Pokemon-spill. Jeg har ikke vært borti Pokemon hverken før eller siden, men det er et interessant fenomen, og spillet virker godt(jeg har bare aldri klart å sette meg inn i det).

På tide med Wii! Første konsollen jeg kjøpte i vår generasjon. For mange en skuffelse, og jeg kan se hvorfor: det er en svak maskin hardwaremessig. Men spillutvalget er knallgodt og ekstremt undervurdert, dersom man klarer å grave mellom all dritten. Dessverre har ikke jeg klart det, og besudler bildet med blant annet The Conduit, som jeg har anmeldt her.

…men man kan ikke bare ha Wii? Den første Xbox-maskinen til Microsoft, var, unnskyld uttrykket, ren hostesaft. Heldigvis klarte de ting riktig med den neste maskinen, til tross for billig hardware som stadig blir ødelagt. Moro hvordan en NES fortsatt virker perfekt, er det ikke? Microsoft har gjort mye riktig denne generasjonen, men vel, de forblir Microsoft. Live er noe av det verste jeg har vært borti, og er totalt ubrukelig for Online-spilling, da det på 3 forskjellige abonnementer og 5 forskjellige routere, ikke klarte å connecte meg til venner, og i tillegg knapt lot meg avslutte abonnementet, fytterakkern. Men nok ranting…

Sist, men ikke minst(iallefall størrelsen på konsollen): PS3. Vidunderlig bra maskin. Dessverre mest aktiv som blårei-spiller, ettersom den bare har en håndfull gode eksklussive spill. Dessverre havnet i skyggen av 360 for min del, men kan avsløre at iallefall tre av disse spillene(det helt øverst og de to til høyre) er verdt konsollen(i tillegg til InFamous som jeg låner bort nå). Kan iallefall nevne at jeg hadde valgt PS3 over 360 i dag. Men nå skriver jeg ikke dette for å favorisere noe…

Jeg har også et enormt lass med PC-spill fra forskjellige eraer. Å ta bilde av alle dem, er et enormt prosjekt, så det gjør jeg bare ikke. Kanskje jeg skraper sammen de mest interessante senere. Hvem vet? Sjekk iallefall backloggen min, der er en liste over samlingen min 🙂

…beklager IGJEN til de av dere som kanskje ikke er spillinteresserte, men det passet så godt med enda en spillblogg, siden jeg hadde bildene.
Som sagt er jeg på ute etter flere spill, spesielt til retro-maskinene, ettersom de spillene fortsatt er knallgode. Kommentarer? Forslag til spill jeg bare MÅ skaffe? Hypp på en spillekveld? Uenig? Enig? Pest? Kolera?

Ja, så var det den tiden på året! Raptus!

Jeg tok turen over fjellet for 11. året på rad, og for første gang har jeg valgt å skrive om opplevelsen.

Torsdag 10. september
Reisedag! Jeg tar toget, det er billigere, og jeg får tid til å spille litt DS til en forandring. Snylter litt nett på Oslo S for dagens surferunde før jeg går ombord. Toget er i rute, og hotellrommet er klart og venter på meg.

Fredag 11. september
Her tar det seg opp! Jeg klarer utrolig nok å snu døgnet til hva a-mennesker vil kalle “normalt”, og står opp for å rekke en herlig hotellfrokost. Formiddagen og tidlig ettermiddag går med til å gå rundt i Bergen sentrum. Det småregnet, men ikke noe å bli våt av. Jeg fikk høre at Arne Bye var på vei med flybussen, så mens jeg ventet, stakk jeg innom Platekompaniet og Playcom, og kom ut med 10 nye filmer i samlingen: Død Snø, V for Vendetta, Borat, Simpsons, Doom, Pitch Black, Chronicles of Riddick, Batman Returns, Sweeney Todd, og min personlige favoritt; Street Fighter!
Jeg møter Arne ved statuen av Rybak utenfor SAS-hotellet, og snart kom også Eirik. Vi ble stående og skravle til jeg knapt klarte å stå oppreist mer. Vi møttes igjen før festivalåpningen, så vi kunne lose Hanne i riktig retning.

Festivalen åpnet dørene klokka 15. Denne gangen i selve festivalhotellet, som var et fint hotell, men noe bortgjemt lokale som lå bak jernbanestasjonen. Jeg tar den vanlige handlerunden, men ender bare opp med den nye M-boka, Miranda bok 7 og det siste Valhall-albumet. Mye mindre enn jeg vanligvis hamstrer.
Jeg slenger med ned på Nettserier-standen, for å hvile ut litt. Den ble satt opp av de kule folka fra Seriereiret, som jeg hilser på for første gang. De viser meg også en sinnsykt kul Pondus-animasjonsfilm de hadde laget, der en av mine sjøfugler medvirker. Håper virkelig gjengen fikser rettighetsproblemene med youtube og får lastet opp filmen. Den fortjener å bli sett.

Mads Eriksen dukket helt plutselig opp på standen og hilste på sine gamle venner i Trondheimstegnerne. Jeg er veldig stor fan, hadde nesten lyst til å mase om signatur og tegning av en brennende Jar Jar Binks i den nyinnkjøpte boka, men lot være. Det var mer enn nok andre som gjorde det fra før, og han har allerede tegnet en flott Shagma-tegning til meg.

På vei til å legge fra meg litt last på hotellrommet(der har vi en fordel med å ha festival og hotell på samme sted), møter jeg Inkalill. Jeg har endelig fått lest HELE Dor-sagaen for første gang, noe som var en virkelig god leseopplevelse. Det virket som foredraget hennes visstnok ble flyttet til å være samtidig som Peter Madsens foredrag om Valhall. Jeg fikk aldri dette bekreftet pga veldig dårlig informasjon på selve festivalen(ingen høytalere, og lokalene var vanskelige å finne frem i). Men jeg er veldig lei meg for at jeg endte opp med å ikke gå på foredraget til Inkalill, som jeg har vært på siden jeg først besøkte Raptus i 1999.
Foredraget til Peter Madsen var heldigvis veldig interessant, til tross for en forsinkelse på 10 minutter på grunn av tekniske problemer. Jeg har vært stor fan av Valhall helt siden jeg så tegnefilmen som liten, og nå var tiden kommet til det siste albumet, som handler om Ragnarok.

Jeg orket ikke stå i signeringskø, og bestemte meg for å tilbringe resten av køen på nettserier-standen. Der hadde vår ukjente ninjavenn orimarius lagt igjen et visittkort til oss.
Kvelden avsluttes med at 12 fra nettserier går ut og spiser pizza på Peppes, noe som alltid er veldig koselig.

Lørdag 12. september
Festivalen åpnet dørene tidligere, noe som var bra. Da slapp jeg å vanke rundt i sentrum i timesvis. Det var veldig lite jeg var interessert i på programmet den dagen. Pondus var artig å ha med seg som vanlig. Satt på balkongen sammen med Arne og Eirik under showet.

Jeg var også veldig nysgjerrig på serien Sky Doll, som jeg hadde hørt mye bra om. Også fra Tore Strand Olsen som stakk en tur innom standen på ettermiddagen. Foredraget ble dessverre veldig forsinket, da tegneren hadde gått seg bort i rotete festival-lokaler. Jeg satt sammen med Tore Strand Olsen og drodlet. Peter Madsen slo seg ned og begynte å drodle han også. Benyttet anledningen til å få en fin tegning i Valhall-albummet mitt. Barbara Canepa dukket endelig opp og startet foredraget sitt med bare en halvtime å gå på. Foredraget handlet stort sett om WITCH og kjipe Disney-kontrakter, noe som skuffet meg, for jeg ønsket å vite mer om Sky Doll. Men WITCH virket nå artig den også, så kanskje jeg plukker den opp en dag.

Kvelden ble avsluttet med at jeg, Arne, Eirik og Tommy Kvarsvik snek oss ut alene og spiste pizza igjen. Dollys, som vi gikk på, hadde litt treg service, men til gjengjeld brukte de også veldig lang tid på å kaste oss ut da de egentlig stengte. Det var veldig koselig, så jeg blir definitivt med på lørdagspizza igjen!

Søndag 13. september
Rydde rommet og låse inn bagasjen på jernbanestasjonen. Programmet for denne dagen hadde flere veldig interessante punkter. Dessverre var disse fra 15-18, og toget mitt gikk klokken 16. Standen vår måtte også krympes fordi hotellet hadde stengt av noen rom, og de som holdt til der måtte ha plass. Da vi slo oss ned, hadde vår venn orimarius akkurat ninjaet inn et innlegg om at han hadde kommet seg hjem, så vi gav opp tanken på å avsløre ham for denne gang.

Jeg endte opp med å bli sittende på standen hele tiden. Der fikk jeg også solgt en utprint av en Avis Maritima Stulta-side som jeg egentlig ikke hadde tenkt å selge. Planen min for neste år er nok å printe ut flere og selge. Jeg fikk til og med penger til en pølse før toget. Ikke verst.

Togreisen var kjip. Ikke fordi jeg måtte sitte på ræva i nesten 7 timer, men fordi jeg satt meg fast i et Phoenix Wright-spill med bare 1 prikk igjen slik at jeg måtte gå gjennom den samme dialogen igjen og igjen for hvert nye forsøk.

Men alt i alt. Raptus er alltid koselig. I år var det mest for det sosiale, selv om det var flere gjester og programposter som interesserte meg enn i fjor. Det største problemet i år var lokalene. Hotellet var litt utenfor allfarvei, og for å komme forbi vestibylen til dit vi satt, måtte man opp en trang, nesten usynlig trapp, og gå langs en smal trang hotellkoridor og åpne en lukket dør i enden. Hadde hele tiden følelsen at det var få som fant veien til standen nettopp fordi indre del av lokalet virket så utilgjengelig. Jeg ønsker festivalen tilbake i Grieghallen, eller eventuelt det andre hotellet det var på før.

Og neste år skal jeg definitivt ha laget noen nye serier som har gjort meg rik og berømt sånn at jeg blir invitert som gjest! Så det så!

Har endelig fått meg leilighet på Grønmos beste vestkant, og står på full fart til å flytte inn. Stått på med pakking i hele dag, samt flytting av hyller og kjøp av seng. Tenkte jeg skulle ta noen bilder av leiligheten før jeg slo meg til ro, men det ble for masete. Så her er noen jeg akkurat tok, sent på kvelden. De ble ganske mørke og utydelige, så det er liten hensikt å laste opp større.

Leiligheten sett fra entreen, har allerede satt opp pult med PC….selvsagt!

Herlig nyoppusset bad! Her gleder jeg meg til å dusje, for det trengs selv om det bare er 6 timer siden sist jeg dusjet.

Kjøkken! Epic!

Bod med inngang fra kjøkken…herlig med sted å stable ting.

Bak pulten mot soverommet. Mørk leilighet er mørk.

Soverom, her skal det soves! En hylle til, så får jeg vel inn nesten hele tegneseriesamlingen min også.

Stua sett fra soverommet.

Hva som trengs nå er egentlig bare en ekstra hylle, samt å frakte ting over og pakke inn i hyller. Har så vidt begynt, men regner med morgendagen blir minst like svett 🙂

Nettopp kommet tilbake etter å ha vandret rundt noen timer på årets OCX, Oslo Comix Expo, utenfor biblioteket på Grünerløkka.

Været var heldigvis fint i år, så det gikk an å bevege seg utenfor teltene uten å bli gjennomvåt……som i fjor. Var noe stakkarslig salg på Spark-standen, men etter erfaring fra tidligere år, ventet jeg ikke all verden.

Programmet var også bedre. Personlige høydepunkter var Brian Bolland(The Killing Joke) som snakket en del om sin karriere og det å tegne digitalt. Og selvsagt Pyton-reuinion, eller hva man skal kalle det.

Pyton-utstillingen var topp, spesielt falt jeg for en troverdig replika av kontoret til Redaktøren, samt en byste av Rhesus Minus.

Stakk hjem etter at programmet var ferdig, da jeg selv ikke er så stor fan av å ha en halv festival inne på en bar.

Beklager oppsettet, men jeg avskyr denne typen wysiwyg…helt umulig å fikse på i full fart, og htmlen er allerede skamslått.

Vel, det er tittelen min på den nyåpnede nettsiden N-Club.no

En venn av meg tok kontakt for litt siden og lurte på om jeg ville være skribent på siden. Hjelpe til med spillanmeldelser og kanskje artikler og nyheter. Og fordi jeg vet det er seriøse greier, sa jeg ja, etter en ørliten tenkepause. Så nå får jeg gleden av å iblant spille et gammelt spill igjen, skrive noen setninger om det, og poste. Det er gøy.

Men viktigst av alt, min tittel på siden er “Redaktør”.

Noen som vet hvor jeg får kjøpt monokler?

I dag var første kursdag for Spark, tegneseriekurs på Grünerløkka. Kursleder Tore Strand Olsen synes seriene mine med alver og dverger og sjøfugler og sånt er morsomme, men som han sier, det er lite virkelighet i dem.

Så han ville jeg skulle lage en tegneserie basert på en virkelig historie.

Den utfordringen tar jeg! Etter å ha grublet lenge og vel(HELE t-baneturen til Mortensrud) gjennom forskjellige hendelser, har jeg kommet frem til en bestemt som jeg vil fortelle om. Så ja, jeg tar utfordringen. Og Spark2 kommer til å inneholde kalde fakta om meg som verden aldri har sett maken til. Realisme!

Men akkurat nå funderer jeg mest på om jeg skal tegne meg selv som snømann, wookie eller som Dadaph Serraph.

Sommeren 2004 laget jeg en serie som het Democrazy, i forbindelse med en stripekonkurranse hos VG. Jeg ble sånn passe fornøyd med den, syntes iallefall grunnideen var god, men serien vant ikke(selvsagt), og jeg la den bort i noen år.

Da Sagaen om Dadaph Serraph gikk mot slutten, begynte jeg å tenke på hva slags serie jeg skulle tenke ut, videreutvikle og så få sendt inn til et eller annet blad. Tankene fløy raskt til Democrazy.

Jeg tok frem det jeg hadde og så på det. Joda, historien var fornøyelig, og flere av stripene var brukbare, men jeg kan godt forstå hvorfor den ikke vant, for å si det sånn. Planen var klar. Jeg skulle skrive samtlige striper på nytt og lage hele serien fra bunnen, bare beholde karakterene og de stripene jeg var fornøyd med. Et fint lite prosjekt som jeg kanskje kunne ha klart til Raptus 2008, tenkte jeg.

Men tiden gikk. Jeg følte for å ta det rolig etter å ha maratonet Sagaen om Dadaph Serraph i nesten all min fritid i to år. Dessuten hadde min venn Fredrik Jullum(Adamant) et manus jeg syntes var utrolig kult. Resultatet ble Fantastisk-Mann, en parodi på superheltserier fra 40-tallet. Jeg hadde aldri tegnet i den stilen før, så selv om resultatet fortsatt bærer mye av min personlige stil, måtte jeg gjøre ganske grundig research og skisse en del. De fire sidene tok dermed plutselig to uker å lage. Sommeren gikk raskt og da jeg endelig så vidt kom igang med Democrazy, var det allerede høst. Jeg fikk lagt ut en liten smakebit på nettserier, før jeg fløy avgårde påRaptus. Vel hjemme igjen, fikk jeg arbeidet ganske bra, og fikk klar 16 striper som jeg fikk venner til å vurdere….og slakte. Jeg var enig i kritikken, og begynte å skrive dem om.

Så kom VG med en ny konkurranse, “perfekt for Democrazy”, tenkte jeg, men så viste det seg at de ville ha halvsider eller vitsetegninger, ikke striper. Tiden gikk, og da jeg ikke hadde noe halvsideprosjekt liggende, var jeg tvunget til å bruke noe nytt. Nok en gang la jeg Democrazy på hylla, og tegnet andre ting. Denne gangen begynte jeg med halvsider Avis Maritima Stulta, serien med de dumme sjøfuglene mine. Serien kom på en….26. plass(den var blant de 36 som skulle bli vurdert videre, men havnet dessverre ikke blant de 25 i finalen). Dette syntes jeg var rimelig bittert(men forståelig nok da det ikke er en standard “hahaha poeng!”-serie), som både jeg og andre synes er morsom, både å lese og å jobbe med. Resultatet ble da at jeg sverget på å fortsette serien som søndagssider på Nettserier. Nok et prosjekt som tar oppmerksomhet vekk fra Democrazy, selv om det ikke er snakk om stort med jobb.

Plutselig var det jul, og jeg lovet meg selv at jeg skulle ha klart nok Democrazy til å kunne sende inn iløpet av Januar eller Februar. Jeg jobbet godt, men PC-problemer tok en god del oppmerksomhet, og da PCen endelig døde, var jeg nødt til å pause arbeidet litt, og fikse en ny.

Men nå er jeg forhåpentligvis igang igjen! Deadlinen jeg har gitt meg selv er at jeg iløpet av mars skal ha sendt inn Democrazy til en eller annen redaksjon. Skal passe på å mase nok iallefall til å få feedback. Om serien ikke kommer inn et sted, vil jeg legge ut 30 striper på nettserier, og så glemme serien for å heller lage noe annet.

It’s hard to be a tegnemann.