Dadaph håndverk og hærverk

Vel, etter et års tid med hosting, døde endelig Debian-maskinen min i dag, bare to år gammel. Den ble gradvis verre. Random reboots som først skjedde kanskje månedlig, begynte så å skje ukentlig, og siden rett før jul, daglig. En random reboot var nesten garantert hver morgen da jeg startet PCen. Så det er nesten en lettelse at zombien endelig er død. Backups fikk jeg tatt i tide selvsagt, bortsett fra alle OpenTTD-savene mine, inkludert den jeg jobbet med siden jul, med superstasjonen med over 28 tog 🙁

Men nå fikk jeg bestilt den laptopen jeg har tenkt på lenge, en Lenovo Thinkpad SL500. Ser ut til å bli en god, og adskillig mer fleksibel erstatning. Kommer til å gå for Ubuntu denne gangen. Ingenting imot Debian, annet enn småting som at det var et helvete å installere Nvidia-drivere skikkelig for å komme inn i X.

Nå ble det teknisk her, men jeg må fortelle at jeg for øyeblikket befinner meg i limbo. Mens jeg venter på laptopen, må jeg dessverre bruke en PC med operativsystemet Windows Vista installert. Det minner meg virkelig om hvor steinalder Microsoft sine systemer er. Et operativsystem som fungerer TREGT, uten engang å ha nyttige grafiske effekter som gjennomskinnelighet(skikkelig) og zooming, ikke engang flere skrivebord om gangen! Jeg har trykket ctrl+alt+piltast minst femti ganger i dag, av ren refleks. Fysjameien.
Det eneste som mangler for mitt eget personlige helvete er nå en pizza med ananas på.

Nei…gleder meg til skikkelig Ubuntu-laptop med Compiz Fusion.