Dadaph på Raptus 2015

Da var årets Raptus-festival over, og jeg sitter som vanlig og knoter ned hva jeg syntes om det for å få tiden til å gå.
Men det slår meg nå som jeg akkurat leste gjennom fjorårets rapport, at mye av opplevelsen min, positiv og negativ, egentlig har vært ganske lik. Så les gjerne den i tandem med rapporten om årets. Har ingen bilder denne gangen, men skal prøve å fatte meg mer i korthet.
Mye av kritikken min står fortsatt. Jeg misliker lokalet sterkt, jeg har ingenting imot inngangspenger. Faktisk kan det meste av kritikken min i år oppsummeres med problemer tilknyttet lokalet, som etter min mening alltid har vært for små og trange for Raptus.

Jeg er også veldig lite glad i de nye websidene som er laget av wix. Jeg kommer fra den gamle skolen av webdesignere, og inntil noen få år siden, kodet jeg alt selv i HTML/CSS og rynket på nesen over WYSIWYG-generatorer. Har nå løsnet mye, og bruker jo feks WordPress selv, fordi jeg ikke orker bry meg med koding av mer og mer avanserte sider selv. Men fortsatt synes jeg at ting skal fungere og være lesbart i alle nettlesere er veldig, veldig viktig.
Slik ser programmet på raptus.no ut for meg (i nettlesere jeg akkurat har oppdatert til siste tilgjengelige versjon):

La oss spille programpost-bingo! Når er Fantastisk-Mann?
La oss spille programpost-bingo! Når er Fantastisk-Mann?

Jeg hører med venner av meg, og ting ser forskjellig ut hos alle. Kun en sier at ting ser ut som de antakeligvis er ment å sees ut.
Fra mitt ståsted er dette programmet knapt lesbart, for eksempel var jeg lenge i tvil om min egen presentasjon rundt Fantastisk-Mann var klokka 14 eller 15.

Til tross for dette, og til tross for at mye av det jeg skriver kan virke negativt fra mitt ståsted, syntes jeg faktisk årets festival var god. Svært god på enkelte ting.

Gjestene var av et veldig variert spekter, og det er alltid viktig. Superhelter, fransk/belgisk, storyboardtegnere, egentlig mye rart som kan knyttes til tegneserier, i tillegg til tegnere fra både inn- og utland.
Når jeg sitter på standen og ofte bannes over at jeg må sitte der for å selge og går glipp av programposter jeg vil på, da vet jeg at noe er gjort riktig.

Som vanlig tar jeg en dag-for-dag, og jeg starter på torsdag, ettersom turen min startet da.

Torsdag

Toget fra Oslo, som vanlig, ramlet innom Barbarista på kvelden for å gi noen tegninger til Arild Wærness, som avalt. Der møter jeg også Øystein Runde, evig linselus på mine bilder, men som nå får litt fred fordi jeg ikke har tatt med kameraet.
Slapper av litt med å drodle et bilde mens jeg ser filmen hans.

Nei, jeg har aldri rørt dop.... jeg trenger det ikke.
Nei, jeg har aldri rørt dop…. jeg trenger det ikke.

Fredag

Liker å bruke formiddagen på å utforske Bergen litt, men føler nå jeg har sett alt som kan sees i/nær sentrum, så tror jeg må finne noen som kan vise meg veien til Fløybanen og lignende neste år.
Tidlig på plass på Raptus for å rigge til, og oppdager med glede at jeg hadde fått samme plassering som året før.
Får bunken med rykende ferske Fantastisk-Mann-blader fra ÜberAre, og gjør meg klar til å selge Verdens Nyeste Første Norske Superhelt, som jeg laget i samarbeid med Fredrik Jullum.
Dørene åpnes, og jeg selger album mens jeg følger med på storskjermen. Volumet var perfekt balansert slik at jeg hørte alt som ble sagt da jeg fulgte med på det, samtidig som det ikke overdøvet folk jeg snkket med på standen, slik at jeg kunne holde samtaler og selge der.
Takket være dette, fikk jeg med meg nesten hele programposten til Yoann, noe jeg er veldig, veldig glad for.
Salget iløpet av dagen er helt akseptabelt for en fredag, og avslutter dagen med en taco med Eirik A. Vik og Jamie Turville.

Lørdag

Lørdag er den store handledagen, og da jeg oftest satser på å selge mest. Har også en programpost denne dagen, som gikk ganske raskt, men greit for seg.
Dessverre er ikke salget det helt store, og jeg er veldig usikker på hvorfor. Det kan naturligvis være at folk ikke er interessert i superhelter, men ingenting på bordet solgte stort, slik det har gjort tidligere.
Jeg kan ikke helt sette fingeren på hvorfor, men virket som hjørnet mitt var mindre eksponert enn i fjor. Det kan være at flere stod og blokkerte, kanskje med signeringskøer, men slike køer pleier å hjelpe på oppmerksomheten, ikke mot den.
Bordet mitt var ganske rotete, noe Rigmor Hanken påpekte, men å rydde om på tingene mine gav ikke noen merkbar effekt, hverken positivt eller negativt… annet enn at standen ble mye penere og at jeg tilegnet meg noen kunnskaper om hvordan jeg bør gjøre det senere. Takk, Rigmor!
En ting jeg merket meg var at folk brukte “gangen” foran standen min mest for å traske enten inn i rommet eller ut av det, det var få som stoppet opp (men de som gjorde det, ble stående lenge, og kjøpte veldig ofte noe).
Det var alltid noen som stod på Über-siden av rommet, slik at det var vanskelig å passere der, dermed ble det trang passasje foran meg, men mest for at folk skulle gå ut og inn.
Om alt dette har noe med salget å gjøre, aner jeg ikke, men jeg bare spekulerer. I fjor, hadde Zoo Comics plassen langs veggen, som gjorde denne “gangen” til en attraktiv handlepassasje. Nå var de flyttet til kjelleren, men i det minste, førte det til mye mer velfortjent eksponering av Grapple Seed-gutta, som i fjor satt helt innerst uten at noen kom bort til dem.
Jeg ser for meg å møblere bord i dette lokalet må være et mareritt uansett, det er umulig å planlegge enhver situasjon fra alles ståsted, så jeg synes de ansvarlige gjorde en super jobb uansett.
Svakt salg kan skyldes mye, og jeg er ikke engang sikker på om spekulasjonene mine holder vann.

Noe jeg derimot syntes virket ganske merkelig var at jeg på fredag, gjennom Grapple Seed-gutta, hørte et rykte om at noen hadde bord i et telt utenfor et sted. Dette fant jeg ikke, så jeg begynte å lure på om jeg hadde hørt feil.

Men på lørdagen, kom Helen Kaldheim, som jeg så vidt hadde pratet med på Bjerkely tidligere i sommer, flyttende opp i standområdet.
Etter en samtale med henne, fikk jeg bekreftet at noen faktisk hadde sittet og prøvd å selge ting i et telt ute i bakgården.
Dette syntes jeg virket helt forferdelig. Ikke kunne jeg finne dem tidligere, selv om jeg hadde hørt ryktet, og så vidt jeg skjønte, var det ingen andre som fant dem heller.
Få unge talenter litt mer inn i varmen, de trekker publikum om noen år og vil takke dere da.
Noe annet jeg reagerte på, var at lyden på storskjermen var koblet helt ut, slik at jeg ikke fikk med meg noe program mer. Dessverre. Men det betød også at musikken under cosplay-konkurransen ikke ble spilt av med øredøvende volum, slik den har pleid å blitt.

Festivalens fangst etter hva lommeboka tillot. Mye å godte seg med.
Festivalens fangst etter hva lommeboka tillot. Mye å godte seg med.

Etter festivalen, ble det ÜberThai. Der traff jeg også på Eirik A. Vik igjen, og Olaf Solstrand, som fortalte meg at de hadde blitt nektet adgang til festivalen på grunn av at huset var fullt, og dermed hadde gått på kino isteden.
Dagen Raptus flytter til større lokaler, er en dag jeg jubler høyt. Inngangspenger hadde jeg ingenting imot å betale, selv ikke de årene før jeg begynte å snike meg inn “gratis” fordi jeg skulle på stand ett eller annet sted. Som nevnt tidliger er også betalende gjester mer dedikerte til andre ting, for eksempel å kjøpe tegneserier eller å delta på programposter. De har tross alt betalt, da går de ikke bare igjen om et rom virker trangt.

Søndag

Etter den noe skuffende lørdagen (for min del på stand, programmet jeg ikke fikk sett, virket jo stort sett ganske bra), håpet jeg på at ting kunne ta seg litt opp igjen.
Startet dagen med å delta på programposten til Tights, et program på Studentradioen i Bergen. Temaet var superhelter, som jeg nå er mer bekjent med enn før, takket være Fantastisk-Mann.
Måtte passe standen litt da Fredrik skulle se programposten til Yoann. Lyden var fortsatt ikke på, så jeg fikk dessverre ikke med meg noe selv.
Skulle også gjerne ha gått på Tegnehanne, som var samtidig, men standen måtte bli passet. Hadde håpet på en signering etterpå, men av en eller annen grunn, ble hun ikke satt til å signere på plassen hvor alle de andre tegnerne satt (like ved oss), men nede i første etasje et sted. Dermed kom jeg meg ikke ned før det var for sent, og forble uten signatur, for nå iallefall.
Jeg hadde også veldig lyst til å kjøpe et Sprint-blad og få signaturen til Yoann, men etter å ha prøvd å finne et både lørdag og søndag, gav jeg opp, det gis tydeligvis ikke ut Sprint mer på norsk, og det virket ikke som noen av butikkene på festivalen hadde noe Sprint laget av Yoann, som etter min mening er litt merkelig, med tanke på at han er en gjest og internasjonal stjerne.

Etter noen skuffende salgstall (men fortsatt langt unna det verste), pakket jeg standen litt tidlig, og tuslet rolig mot avslutningsshowet for å slappe av litt med tradisjonell tortur av tegnere. Det var gøy.
Etter festivalen, ble det burger med Eirik og Fredrik, før jeg nå endelig sitter alene på hotellrommet og prøver å bli trøtt.

Okey

Tror jeg nå har skriblet ned alt jeg har hatt på hjertet.
Festivalen var kanskje til og med mer interessant enn fjorårets, programmessig, men jeg hadde en mer blandet opplevelse personlig. Alle problemene med lokalet ballet seg opp igjen, det var middelmådig salg, men samtidig er Raptus, som alltid, en ting jeg drar på en gang årlig, hvor jeg møter kjente jeg ikke treffer ofte og føler jeg får mye av eksponeringen jeg trenger i et ellers ganske ensomt yrke.
Det ble mye tid til tenking og planlegging (spesielt på et veldig varmt hotellrom hvor man ikke sovner før langt på natt). Neste år har jeg virkelig lyst til å slå på stortromma med noe.
Alle planene mine er ryddet, og det er nå endelig på tide jeg tegner DiS.

Følg med på bloggen her, på Twitter og DiS på Facebook. Jeg kommer til å dele mer informasjon og sniktitter straks arbeidet kommer igang.