Dadaph håndverk og hærverk

Bård Lilleøiens webside: Tegneserier, illustrasjoner og blogg

Dadaphs spill man må spille: Portal

Dadaphs spill man må spille: Portal

Da var tiden kommet til å skrive litt av det siste av spillene jeg vil kalle mine fem favorittspill noensinne.

Dette er det eneste spillet som har kommet fra en senere konsollgenerasjon, og jeg vil utvilsomt kalle det det beste spillet fra konsollgenerasjon 7, en generasjon som gav oss umiddelbare klassikere som Super Mario Galaxy, Bioshock, Batman Arkham Asylum og Mass Effect.

portal-cover
Spillet jeg snakker om er selvsagt Portal.

En vakker dag på 90-tallet, slapp Valve spillet Half-Life. Dette spillet stod ut fra mengden ved å la historien bli fortalt gjennom hovedpersonens øyne, i en periode hvor cutscenes var normen. Dette gjorde at man ble langt mer involvert i det lille som var av historie. Man måtte selv følge med på bakgrunnsdetaljer, og knyte sammen trådene. Dette var en av tingene som gjorde det originale Half-Life såpass minneverdig. En god del år senere kom oppfølgeren Half-Life 2. Det kan diskuteres om det er like godt som det første spillet, men tradisjonen med interaktiv storytelling fortsatte. Half-Life fikk først en tilleggsepisode(kalt Episode 1), og så en til, Episode 2.

hl2-title
Half-Life 2 er satt i en fantastisk dystopisk setting i form av en østeuropeisk by okkupert av romvesner.

Men da Episode 2 skulle bli sluppet, valgte Valve å slippe den sammen med en bonuspakke, kalt Orange Box, som inkluderte både det originale Half-Life 2, og Episode 1, slik at det ville være lettere å nå nye spillere på konsollmarkedet(HL2 var opprinnelig et PC-spill). I tillegg la de ved et nettbasert skytespill, Team Fortress 2, som med sin tegneseriegrafikk gav en mindre seriøs tone enn tilsvarende spill som Counter-Strike eller Battlefield. Det fulgte også med et mystisk lite spill kalt Portal.
Teaser-videoer avslørte Portal som et førstepersons puzzlespill, der man ved hjelp av to portaler, en blå og en rød, som kan settes hvor som helst, får nye perspektiver på dimensjonene. Spillet så unektelig gøyalt ut, men av videoene føltes det mer som et lite bonus-spill som fulgte med de andre godsakene i Orange Box.

I ettertid vil jeg heller gå så langt som å kalle de andre spillene i Orange Box for “bonus”, for Portal føles utvilsomt som hovedretten.


En av flere trailere til Portal i forkant av Orange Box, virket lovende nok…

Portal tar fortellerteknikkene fra Half-Life, og fører dem et skritt videre. Der Half-Life i bunn og grunn handlet om en veldig generisk alien-invasjon og regjeringens cover-up, handler Portal om en laboratorie-AI, som tar jobben sin litt for seriøst.
Det er vanskelig å beskrive plottet i detalj, da Portal virkelig briljerer som interaktivt medium. Ting man selv oppdager underveis er ekstremt viktig i hvordan historien formidles. Men jeg kan jo prøve å beskrive opplevelsen.

Spillet starter som et typisk puzzle-spill. Ikke ulikt slike man kjenner fra NES-dagene, som for eksempel Adventure of Lolo. Man går gjennom nummererte test-laboratorier, der datastemmen til AIen GlaDOS får deg til å føle deg som en prøvekanin. Hun har tendenser til å være både din beste venn og verste fiende. Iblant lover hun at testen du har begitt deg ut på er umulig og vil resultere i din sikre død, men andre ganger roser hun deg og lover deg kake når alt er overstått. Det virker til å være totalt 19 test-laboratorier, og de blir stadig vanskeligere å fullføre. Klassisk lineær hjernetrim, eller?
Man får også en følgesvenn i form av en kube. Denne beskytter mot farlig stråling, og kan plasseres på brytere for å åpne dører og lignende. Den følger deg gjennom tykt og tynt. Faktisk klarer Portal det utrolige, å gi spilleren følelser for en BOKS.

portal_chell
To portaler kan plasseres fritt. Dermed kan man bokstavlig talt jage seg selv i en uendelig portal-korridor.

Herfra vil jeg advare om kraftige SPOILERE. Jeg går ut fra at de fleste har spilt gjennom Portal og kjenner til detaljene, men noen få som kanskje står og vipper om dere skal kjøpe spillet. Stopp her, løp på Steam, kjøp spillet, det kjører native på både Windows, Mac og Linux, og systemkravene er latterlig lave. Har man en PC kjøpt de siste 6-7 årene, kan man spille Portal, uansett OS. NO EXCUSE!
For å hoppe over spoilerne, scroll ned til under neste Youtube-klipp.

Så, tilbake til spoilere.
Man vil iblant oppleve å få følelsen av at laboratoriene ikke er annet enn kulisser. Iblant vil man finne en løs vegg og noen lageraktige omgivelser bak. Litt skribling på vegger her og der. “The Cake is a lie?” Hva pokkern? Man er på et punkt også nødt til å kaste kuben i smelteovnen, for å åpne en dør. Hjerteskjærende.
Og ganske riktig, GlaDOS er ikke din beste venn. Istedenfor kakeselskapet, går turen rett i forbrenningsovnen straks alle testene er fullført. Spillet er over, eller?
Nei, man tar turen utenfor boksen, bokstavlig talt. Med Portal-skyteren, klarer man å navigere seg rundt i komplekset, mens en stadig sintere GlaDOS prøver å få deg drept. Følger man med, vil man få litt innblikk i miljøene. Det viser seg at alt tar plass i de underjordiske kompleksene til Aparture Science, som er konkurrenten til Black Mesa, hvor det første Half-Life-spillet befinner seg. Altså tilhører Portal og Half-Life samme univers.
Turen går mot GlaDOS sin kjerne, og etter det nærmeste man kommer en “boss” i et slikt spill, har man tatt knekken på HAL9000 sin onde tvillingsøster, eller?


Kaken blir iallefall servert, sammen med en bittersøt sang.

Historien beskrevet er kanskje ikke banebrytende når jeg skildrer den, men når man spiller, opplever man at man tar del i den selv, og oppnår følelser jeg sjelden ser i noen andre spill.
Og det er ikke bare her Portal briljerer.
Spillet er i seg selv ganske gøy å spille, da man leker med fysikk. Portalene kan settes på flater på både gulv, vegger og tak. Ting som faller gjennom en portal, beholder momentumet når det kommer ut av den andre portalen(speedy thing goes in, speedy thing comes out). Flere puzzles krever at man tenker litt annerledes på ting. Man må iblant stoppe opp, glemme alt man har lært, og studere ting på nytt, for å finne løsningen. Fantastisk enkelt å spille, men heller ikke altfor utfordrende. Spillet er også kort, jeg vil tippe rundt 4-5 timer om man virkelig er treg, nyter turen, vil finne alt, og plundrer ofte. Selv pløyer jeg nå gjennom på 1-2 timer, og selv det er ikke spesielt raskt. Flere puzzles kan løses på få sekunder på måter spilldesignerne ikke tenkte på da de laget spillet. Og der andre spill gjerne patcher vekk slike løsninger, har Valve bestemt at slike ting skal bestå, for å belønne spillere som er smartere enn dem.

companioncube
Her har vi den berømmelige Companion-kuben, som brukes for å løse en rekke puzzles.

Portal fikk i 2011 en oppfølger, Portal 2. Plottet foregår noen hundre år etter det første, og er fortalt på den samme brilliante måten. Spillet er mye lengre, har tøffere og langt mer kompliserte puzzles, og en separat coop-story. Og der Portal bruker hele spillet på å virkelig mestre en type puzzles, introduserer Portal 2 stadig nye. En fantastisk oppfølger så absolutt, og alle som likte det første spillet, vil jeg også anbefale å ta en titt på Portal 2(men det har dere gjort alt, så denne anbefalingen er bortkastet). Likevel verdsetter jeg personlig Portal mer. Storyen biter ikke over så mye, og lengden er akkurat lang nok til at jeg føler jeg kan komme gjennom spillet når jeg vil.

portal2paint
Et av flere nye elementer som introduseres i Portal 2: maling. Forskjellige farger har forskjellige egenskaper mot flatene de brukes.

For de som hevder spill er en verdig form for storytelling, vil jeg anbefale å ta en runde gjennom Portal. Dette er interaktivt storytelling på sitt absolutt beste. Dette er kunst.

Så, for rask referanse, her er innleggene om mine fem favorittspill:
Super Metroid
Zelda: A Link to the Past
Super Mario Bros 3
Chrono Trigger
Portal(vel, du er her alt).

Det er selvsagt mange spill jeg virkelig elsker, men det er disse fem som virkelig har fenget meg, som jeg ikke klarer å finne noen negative punkter med.
Er jeg helt på bærtur? Eller har jeg glemt noe?
Hører gjerne hva andre mener, eller om hva jeg har skrevet om er interessant.
Vil gjerne skrive mer om spill, så har tenkt litt frem og tilbake på innlegg. En ting jeg vil gjøre er å begynne å spille gjennom ALLE Zelda-spillene(alle 22 jeg selv har telt med) i rekkefølgen de kom ut, for å så skrive noen raske ord.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


*