Dadaph håndverk og hærverk

Hoisann.
Ettersom jeg er litt filmnerd…bittelitt, kan jeg jo skrive litt hver gang jeg ser en ny(eller gammel) film…og føler for å dele opplevelsen. Som med spill, vil jeg gå over filmen litt uhøytidelig og dele ut mine synspunkter.

Dagens storslåtte filmopplevelse var Asterix, den aller første tegnefilmen fra 1967. Det er riktignok ikke første gang jeg har sett denne filmen, da jeg hadde den på en piratkopiert VHS som liten(skal tidlig krøkes), men hadde ikke sett den på en god del år. I julen mimret jeg og Lise over de fleste andre av Asterix-tegnefilmene. Men det var en vi ikke turte nærme oss: denne.

Og jeg vet hvorfor. Animasjonen er rett og slett elendig. Det ser ut som noe Hanna-Barbera kunne ha laget over natten i Adobe Flash. Tegnestilen minner også altfor sterkt om de tidligste Asterix-albumene, og selv om denne filmen er direkte basert på det første albumet, hadde utviklingen i tegnestil kommet langt på tiden denne filmen var laget(noe introen med hurtigtegning beviste), og tegnestilen til Uderzo ble etter min mening evig mer apellerende etter de første få albumene. Fargene er også utrolig sterke, og føles rett og slett ikke naturlige.

Men mye kan sies om animasjonen. Var dette en god film?

Nei, njah, kanskje. Nostalgisk var den iallefall, og historien er faktisk veldig underholdende, selv om visse av karakterene virker i overkant idiotiske, og ikke helt falt under min suspension of disbelief. Blant annet virket ting vel godt planlagt fra Asterix sin side om hvordan Centurionen skulle lures, og at alt gikk så nøyaktig etter hans plan, uten mer drama.
Noen karakterer er overhodet ikke lik sine originaler. Julius Cæcar dukker opp på slutten, og er totalt annerledes enn både versjonen vi finner i tegneserien og på byster.

Bør også nevne at jeg så den engelske dubben av filmen, det er rett og slett fordi det var det jeg fant. Vet ikke hvordan den står i stil til originalen, men den var langt fra så plagsomt dårlig som i enkelte av de senere filmene.

Det sies at Goscinny og Uderzo, skaperne av Asterix-tegneserien var veldig misfornøyd med denne filmen, og det er lett å se hvorfor. Som med den første sesongen av Simpsons, virker den å være basert på tidlige tegninger og skisser og hurtigprodusert.
Det som redder filmen fra en total katastrofe, er den gode historien, men der kan vi takke Rene Goscinny, som skrev denne historien for det aller første Asterix-albumet. Les heller dette istedenfor å se filmen.

Terningkast 3
Ja, det er litt nostalgi involvert, så den scoret vel høyt. Forferdelig er den jo ikke.