Dadaph på OCX

Dadaph på OCX

Hei og hopp! På tide med en oppdatering ja. Nå har jeg litt å fortelle. Eller kanskje ikke?

Trondheims store sønn, Arne Bye, har bodd her en uke, som for min del ble et herlig avbrekk fra travel tegning, og ganske avslappende med filmtitting og spilling, i tillegg til et fint lite besøk hos Egmont der jeg viste frem sjøfugler…dumme sjøfugler. Hvordan tilbakemelding jeg får, vet jeg nå ikke ennå, men Redaktør Løkling fniste mer enn av min andre serie, General Grillvott, så jeg tar det som et foreløpig godt tegn.

På fredag åpnet OCX. Åpning av Christopher Nielsen var kort, men gull verdt å få med, og Seriemord hadde en interessant debatt om splittelsen i tegneserienorge, mellom Pondusharryene og Alternativsnobbene. Selv hører jeg vel mest til harryene, da mye alternativt blir litt vel sært selv for meg, men synes nå det er mye kult på begge sider.

Det meste av moroa foregikk derimot på lørdag: ble vekket halv sju av en telefon fra Vestlandets store sønn, Eirik A. Vik, som hadde tatt nattoget til Oslo og trengte litt tid å slå ihjel før festivalen. Etter frokost og spilling bar det nedover til festivalområdet, der vi satt opp standen og Arne flakset rundt og tok bilder.


Nettserier-stand med Laksevåg-salg. Ivrige standsittere Eirik Avvik og Yours Truly. Foto: Arne Bye

Standen var nok ikke blant de mest besøkte, men Eirik kan skryte av å ha solgt rundt 25 album, og selv klarte jeg å gi vekk 5 førstetigere. Om jeg klarte å rekrutere noen til nettserier, gjenstår å se, men flere var nysgjerrige. Det var også hyggelig å møte blant annet Harald Kolstad(velfortjent Dagbladet-vinner med Det går bedre nå), Astrid Hansen(Sjofel) og Kristian Nygård(Optipess).

Etter at festivalen stengte, dro trioen på Peppes og spiste pizza, sponset av Laksevåg Forlag, ettersom salget gikk såpass strålende. På Peppes fikk vi orkesterplass ut over jernbanetorget hvor det var homoparade eller noe annet veldig fargerikt. Det ble også drama på et av bordene ved siden av, der “Ove” ikke ville betale pizzaregningen sin. Underholdning til maten ble det iallefall.

Da pizzaen var fordøyd, satte vi igjen kursen mot Akerselva, der jeg selv ble sjokkert over å gløtte over nye Elvebakken Skole. Hva har de gjort med stedet? Vel fremme i en skummel, men usedvanlig hyggelig bakgate nede i Brenneriveien, ble vi vitne til den store OCX-festen og Sproing-utdelingen. Etter at journalisten Arne hadde fått saken sin, ble vi enige om å stikke hjem, da både jeg, Arne og Eirik er avholds, og samtlige var trøtte og veldig lystne på å sove lenge.

Alt i alt, sett fra en stand, var OCX en svært hyggelig og intim festival. Jeg kommer gjerne tilbake neste år(og ettersom jeg bor i byen, har jeg egentlig ingen unnskyldning for å la være heller)…

2 Comments on "Dadaph på OCX"

    Fin oppsummering av helgen! Var trivelige tilstander, og håper jeg kan begynne å få med meg OCX på årlig basis fra nå av. Fikk ikke med meg noe av programmet på grunn av standvakt, noe som er bittersøtt. Gikk nok glipp av fine innslag, men det ble jo som du skriver solgt 25 hefter, hvor mye av inntektene gikk til maten på Peppes, og der møtte vi jo vår venn "Ove". Lurer på om han vendte/vender tilbake til Peppes i dag og gjorde/gjør opp for seg, eller om han er halvveis til Kragerø med dresin? Det får vi nok aldri vite, men han vil alltid være i våre hjerter, uansett hva.

Leave a Reply

Your email address will not be published.


*