Dadaph på Raptus 2015

Da var årets Raptus-festival over, og jeg sitter som vanlig og knoter ned hva jeg syntes om det for å få tiden til å gå.
Men det slår meg nå som jeg akkurat leste gjennom fjorårets rapport, at mye av opplevelsen min, positiv og negativ, egentlig har vært ganske lik. Så les gjerne den i tandem med rapporten om årets. Har ingen bilder denne gangen, men skal prøve å fatte meg mer i korthet.
Mye av kritikken min står fortsatt. Jeg misliker lokalet sterkt, jeg har ingenting imot inngangspenger. Faktisk kan det meste av kritikken min i år oppsummeres med problemer tilknyttet lokalet, som etter min mening alltid har vært for små og trange for Raptus.

Jeg er også veldig lite glad i de nye websidene som er laget av wix. Jeg kommer fra den gamle skolen av webdesignere, og inntil noen få år siden, kodet jeg alt selv i HTML/CSS og rynket på nesen over WYSIWYG-generatorer. Har nå løsnet mye, og bruker jo feks WordPress selv, fordi jeg ikke orker bry meg med koding av mer og mer avanserte sider selv. Men fortsatt synes jeg at ting skal fungere og være lesbart i alle nettlesere er veldig, veldig viktig.
Slik ser programmet på raptus.no ut for meg (i nettlesere jeg akkurat har oppdatert til siste tilgjengelige versjon):

La oss spille programpost-bingo! Når er Fantastisk-Mann?

La oss spille programpost-bingo! Når er Fantastisk-Mann?

Jeg hører med venner av meg, og ting ser forskjellig ut hos alle. Kun en sier at ting ser ut som de antakeligvis er ment å sees ut.
Fra mitt ståsted er dette programmet knapt lesbart, for eksempel var jeg lenge i tvil om min egen presentasjon rundt Fantastisk-Mann var klokka 14 eller 15.

Til tross for dette, og til tross for at mye av det jeg skriver kan virke negativt fra mitt ståsted, syntes jeg faktisk årets festival var god. Svært god på enkelte ting.

Gjestene var av et veldig variert spekter, og det er alltid viktig. Superhelter, fransk/belgisk, storyboardtegnere, egentlig mye rart som kan knyttes til tegneserier, i tillegg til tegnere fra både inn- og utland.
Når jeg sitter på standen og ofte bannes over at jeg må sitte der for å selge og går glipp av programposter jeg vil på, da vet jeg at noe er gjort riktig.

Som vanlig tar jeg en dag-for-dag, og jeg starter på torsdag, ettersom turen min startet da.

Torsdag

Toget fra Oslo, som vanlig, ramlet innom Barbarista på kvelden for å gi noen tegninger til Arild Wærness, som avalt. Der møter jeg også Øystein Runde, evig linselus på mine bilder, men som nå får litt fred fordi jeg ikke har tatt med kameraet.
Slapper av litt med å drodle et bilde mens jeg ser filmen hans.

Nei, jeg har aldri rørt dop.... jeg trenger det ikke.

Nei, jeg har aldri rørt dop…. jeg trenger det ikke.

Fredag

Liker å bruke formiddagen på å utforske Bergen litt, men føler nå jeg har sett alt som kan sees i/nær sentrum, så tror jeg må finne noen som kan vise meg veien til Fløybanen og lignende neste år.
Tidlig på plass på Raptus for å rigge til, og oppdager med glede at jeg hadde fått samme plassering som året før.
Får bunken med rykende ferske Fantastisk-Mann-blader fra ÜberAre, og gjør meg klar til å selge Verdens Nyeste Første Norske Superhelt, som jeg laget i samarbeid med Fredrik Jullum.
Dørene åpnes, og jeg selger album mens jeg følger med på storskjermen. Volumet var perfekt balansert slik at jeg hørte alt som ble sagt da jeg fulgte med på det, samtidig som det ikke overdøvet folk jeg snkket med på standen, slik at jeg kunne holde samtaler og selge der.
Takket være dette, fikk jeg med meg nesten hele programposten til Yoann, noe jeg er veldig, veldig glad for.
Salget iløpet av dagen er helt akseptabelt for en fredag, og avslutter dagen med en taco med Eirik A. Vik og Jamie Turville.

Lørdag

Lørdag er den store handledagen, og da jeg oftest satser på å selge mest. Har også en programpost denne dagen, som gikk ganske raskt, men greit for seg.
Dessverre er ikke salget det helt store, og jeg er veldig usikker på hvorfor. Det kan naturligvis være at folk ikke er interessert i superhelter, men ingenting på bordet solgte stort, slik det har gjort tidligere.
Jeg kan ikke helt sette fingeren på hvorfor, men virket som hjørnet mitt var mindre eksponert enn i fjor. Det kan være at flere stod og blokkerte, kanskje med signeringskøer, men slike køer pleier å hjelpe på oppmerksomheten, ikke mot den.
Bordet mitt var ganske rotete, noe Rigmor Hanken påpekte, men å rydde om på tingene mine gav ikke noen merkbar effekt, hverken positivt eller negativt… annet enn at standen ble mye penere og at jeg tilegnet meg noen kunnskaper om hvordan jeg bør gjøre det senere. Takk, Rigmor!
En ting jeg merket meg var at folk brukte “gangen” foran standen min mest for å traske enten inn i rommet eller ut av det, det var få som stoppet opp (men de som gjorde det, ble stående lenge, og kjøpte veldig ofte noe).
Det var alltid noen som stod på Über-siden av rommet, slik at det var vanskelig å passere der, dermed ble det trang passasje foran meg, men mest for at folk skulle gå ut og inn.
Om alt dette har noe med salget å gjøre, aner jeg ikke, men jeg bare spekulerer. I fjor, hadde Zoo Comics plassen langs veggen, som gjorde denne “gangen” til en attraktiv handlepassasje. Nå var de flyttet til kjelleren, men i det minste, førte det til mye mer velfortjent eksponering av Grapple Seed-gutta, som i fjor satt helt innerst uten at noen kom bort til dem.
Jeg ser for meg å møblere bord i dette lokalet må være et mareritt uansett, det er umulig å planlegge enhver situasjon fra alles ståsted, så jeg synes de ansvarlige gjorde en super jobb uansett.
Svakt salg kan skyldes mye, og jeg er ikke engang sikker på om spekulasjonene mine holder vann.

Noe jeg derimot syntes virket ganske merkelig var at jeg på fredag, gjennom Grapple Seed-gutta, hørte et rykte om at noen hadde bord i et telt utenfor et sted. Dette fant jeg ikke, så jeg begynte å lure på om jeg hadde hørt feil.

Men på lørdagen, kom Helen Kaldheim, som jeg så vidt hadde pratet med på Bjerkely tidligere i sommer, flyttende opp i standområdet.
Etter en samtale med henne, fikk jeg bekreftet at noen faktisk hadde sittet og prøvd å selge ting i et telt ute i bakgården.
Dette syntes jeg virket helt forferdelig. Ikke kunne jeg finne dem tidligere, selv om jeg hadde hørt ryktet, og så vidt jeg skjønte, var det ingen andre som fant dem heller.
Få unge talenter litt mer inn i varmen, de trekker publikum om noen år og vil takke dere da.
Noe annet jeg reagerte på, var at lyden på storskjermen var koblet helt ut, slik at jeg ikke fikk med meg noe program mer. Dessverre. Men det betød også at musikken under cosplay-konkurransen ikke ble spilt av med øredøvende volum, slik den har pleid å blitt.

Festivalens fangst etter hva lommeboka tillot. Mye å godte seg med.

Festivalens fangst etter hva lommeboka tillot. Mye å godte seg med.

Etter festivalen, ble det ÜberThai. Der traff jeg også på Eirik A. Vik igjen, og Olaf Solstrand, som fortalte meg at de hadde blitt nektet adgang til festivalen på grunn av at huset var fullt, og dermed hadde gått på kino isteden.
Dagen Raptus flytter til større lokaler, er en dag jeg jubler høyt. Inngangspenger hadde jeg ingenting imot å betale, selv ikke de årene før jeg begynte å snike meg inn “gratis” fordi jeg skulle på stand ett eller annet sted. Som nevnt tidliger er også betalende gjester mer dedikerte til andre ting, for eksempel å kjøpe tegneserier eller å delta på programposter. De har tross alt betalt, da går de ikke bare igjen om et rom virker trangt.

Søndag

Etter den noe skuffende lørdagen (for min del på stand, programmet jeg ikke fikk sett, virket jo stort sett ganske bra), håpet jeg på at ting kunne ta seg litt opp igjen.
Startet dagen med å delta på programposten til Tights, et program på Studentradioen i Bergen. Temaet var superhelter, som jeg nå er mer bekjent med enn før, takket være Fantastisk-Mann.
Måtte passe standen litt da Fredrik skulle se programposten til Yoann. Lyden var fortsatt ikke på, så jeg fikk dessverre ikke med meg noe selv.
Skulle også gjerne ha gått på Tegnehanne, som var samtidig, men standen måtte bli passet. Hadde håpet på en signering etterpå, men av en eller annen grunn, ble hun ikke satt til å signere på plassen hvor alle de andre tegnerne satt (like ved oss), men nede i første etasje et sted. Dermed kom jeg meg ikke ned før det var for sent, og forble uten signatur, for nå iallefall.
Jeg hadde også veldig lyst til å kjøpe et Sprint-blad og få signaturen til Yoann, men etter å ha prøvd å finne et både lørdag og søndag, gav jeg opp, det gis tydeligvis ikke ut Sprint mer på norsk, og det virket ikke som noen av butikkene på festivalen hadde noe Sprint laget av Yoann, som etter min mening er litt merkelig, med tanke på at han er en gjest og internasjonal stjerne.

Etter noen skuffende salgstall (men fortsatt langt unna det verste), pakket jeg standen litt tidlig, og tuslet rolig mot avslutningsshowet for å slappe av litt med tradisjonell tortur av tegnere. Det var gøy.
Etter festivalen, ble det burger med Eirik og Fredrik, før jeg nå endelig sitter alene på hotellrommet og prøver å bli trøtt.

Okey

Tror jeg nå har skriblet ned alt jeg har hatt på hjertet.
Festivalen var kanskje til og med mer interessant enn fjorårets, programmessig, men jeg hadde en mer blandet opplevelse personlig. Alle problemene med lokalet ballet seg opp igjen, det var middelmådig salg, men samtidig er Raptus, som alltid, en ting jeg drar på en gang årlig, hvor jeg møter kjente jeg ikke treffer ofte og føler jeg får mye av eksponeringen jeg trenger i et ellers ganske ensomt yrke.
Det ble mye tid til tenking og planlegging (spesielt på et veldig varmt hotellrom hvor man ikke sovner før langt på natt). Neste år har jeg virkelig lyst til å slå på stortromma med noe.
Alle planene mine er ryddet, og det er nå endelig på tide jeg tegner DiS.

Følg med på bloggen her, på Twitter og DiS på Facebook. Jeg kommer til å dele mer informasjon og sniktitter straks arbeidet kommer igang.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Dadaphs Stribefeberblogg dag 3 (søndag)

Første er fra igår kveld…

stribefeber-blogg-side09

stribefeber-blogg-side10

stribefeber-blogg-side11

stribefeber-blogg-side12

…og alle er basert på en sann historie!

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Dadaphs Stribefeberblogg dag 2 (lørdag)

Litt fra idag.

stribefeber-blogg-side06

stribefeber-blogg-side07

stribefeber-blogg-side08

Skjedde et par ting på slutten som jeg skal prøve å få tegnet imorgen. Har kun tilgang på scanner under selve festivalen, så alt må scannes og gjøres klart da og ikke senere.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Dadaphs Stribefeberblogg dag 1 (fredag)

Jeg fikk sponset hotelloppholdet under Stribefeber for å gjøre en festivalrapport litt utenom komfortsonen, så here goes:

stribefeber-blogg-side01

stribefeber-blogg-side02

stribefeber-blogg-side03

stribefeber-blogg-side04

stribefeber-blogg-side05

Dette var altså igår, litt forsinket. Dagens vil komme ikveld, og forhåpentligvis har jeg noen streker på hjertet imorgen også.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Verdens første norske superhelt!

fm-forside

Det er en glede å annonsere at Fantastisk-Mann kommer som album til Stribefeber og Raptus. Fantastisk-Mann er en hyllest til klassiske amerikanske superhelter, med en parodisk vinkling. Serien er kjent fra Nettserier.no, og handler om nordmannen som faktisk gjør det enhver nordmann ville gjort … redde verden.
Fantastiskmann er skrevet av Fredrik Jullum og tegnet av meg. (Bård Lilleøien)

Albumet samler alle historiene fra nettserier, pluss flere nye originale historier, utgitt av ÜberPRESS.

fm-bakside

Og som om ikke det er nok, har en rekke kjendiser kastet seg inn for å velvillig posere med skaperne:

kongen-fantastiskmann

maxmekker-fantastiskmann

mj-fantastiskmann

stanlee-fantastiskmann

sparrow-fantastiskmann

De gjør bare det enhver nordmann ville gjort!

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Dadaph tilbake på OCX

Nok en OCX overstått, og det var for min del nok en koselig festival.
Dro ned til Oslo ganske tidlig, da jeg trengte en stund på å bygge meg opp til den første store hendelsen på festivalen: 24-timers tegneserieskaping. Vi var så vidt jeg skjønte 28 deltakere, og hver av oss skulle gjøre ferdig 24 sider med tegneserie på 24 timer.

Siderommet på Serieteket stappfullt av serieskapere som snart blir veldig, veldig trøtte.

Siderommet på Serieteket stappfullt av serieskapere som snart blir veldig, veldig trøtte.

Dette er ikke en ting som er fremmed for meg, da jeg har gått løs på utfordringen 10 ganger før, og fullført 7-8 av dem, men å gjøre dette i et rom med andre serieskapere var veldig interessant, gøy og sosialt.
Serien jeg lagde heter “Reality Taco X” og er en serie med segwayer hvor jeg utforsker hvor mange universer jeg klarer å presse inn ved siden av hverandre, eller inni hverandre. Uten at det er en serie jeg har fått særlig på avstand ennå, er jeg forholdsvis fornøyd med resultatet.
Dermed ser jeg veldig frem til å gjøre dette igjen neste år.

Etter omtrent tolv timer, stod halvparten av Reality Taco X ferdig. Serien ble ferdig rett før 6, og ble scannet og levert på slaget 8, nøyaktig 24 timer etter start.

Etter omtrent tolv timer, stod halvparten av Reality Taco X ferdig. Serien ble ferdig rett før 6, og ble scannet og levert på slaget 8, nøyaktig 24 timer etter start.

Ettersom jeg var oppe hele 29 timer I strekk (medregnet frokost, litt reising frem og tilbake, oppsett og lignende), sloknet jeg helt, og torsdagen før festivalen gikk dermed helt bort til soving.
Nytt av året var at markedsplassen også skulle være åpen et par timer på fredagen. Var litt skeptisk til dette ettersom det virket ganske unødvendig å bare være åpen et par timer på kvelden før stengetid, men overaskende nok, solgte jeg helt ok.

Den store OCX-mannen som vanlig oppe utenfor salgsteltet.

Den store OCX-mannen som vanlig oppe utenfor salgsteltet.

Satt ved siden av Jens K. Styve og resten av 24-timers-gjengen, så jeg følte aldri jeg satt helt alene. Kunne også pushe 24-timers-heftet jeg fikk gitt ut, og byttet flere av disse mot de andre 24-timerne. Det var 16 fullførte hefter, og utrolig høy kvalitet.
Merkelig nok, trøtt og utkjørt som jeg fortsatt var etter onsdagen, slet jeg veldig med å sove skikkelig dagene OCX varte. Dette har kanskje noe med tropevarmen som var i Oslo denne perioden (her i Stjørdal har det vært deilige 10-15 grader i mange uker), så etter å ha sittet også hele lørdagen, var jeg nesten helt borte.

TV2 - behind the scenes

TV2 – behind the scenes

Fikk ikke kjøpt alt jeg tenkte, da jeg knapt forlot standen. Håpet blant annet å plukke opp serien om Gulosten, men jeg får ta den ved neste anledning. Jeg fikk derimot plukket opp blant annet Über Fantasy, så handlekurven forble ikke helt tom.
Etter litt deilig soving på søndag, satte jeg kursen hjemover på mandag. Det var togstreik og buss-for-tog helt til Dombås, men heldigvis traff jeg på Eirik Andreas Vik, som gav meg litt selskap på turen hjem.

Neste stopp for meg i sommer blir igjen Bjerkely-festivalen. Senere tar jeg også turen til Retrospillmessen, og jeg planlegger også en utgivelse i tide til Stribefeber og Raptus i september.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Dadaph om Shadowrun og Pathfinder

Enda en post om rollespilling, og som forrige gang er denne her på engelsk.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Dadaph og rollespilling!

Da har jeg endelig prøvd sånn derre rollespill. Ettersom dette ikke er en sak om meg eller tegneserier, og som også de engelske leserne mine (som jeg har snakket rollespill med) setter pris på, har jeg valgt å skrive akkurat denne bloggposten på engelsk, og ettersom de fleste av dere, iallefall dere som selv har spilt rollespill, forstår engelsk, er det jo bare å klikke denne her.

Posted in Meg, Spill, Uncategorized | Leave a comment

Dadaph på Raptus 2014

Raptus alltid vært betydningsfullt for meg. Jeg har besøkt festivalen hvert eneste år siden 1999, og det har blitt en årlig tradisjon jeg ofte har gledet meg mer til enn jul og nyttår, kombinert.
Men dessverre har jeg de siste årene hatt noen blandede opplevelser, da enkelte festivaler for min del, rett og slett har føltes kjedelige. Enten har det vært lite gjester eller program jeg har vært interessert i, eller liten aktivitet på eller rundt standen min. Ofte en kombinasjon. Både 2012 og 2013 var, for min del, veldig tamme år, til tross for egne programposter og albumutgivelser. Da jeg for ett år siden skrev om opplevelsen på fjorårets festival, var jeg ikke nådig i å nevne hvor mye jeg mislikte, og da spesielt det nye festival-lokalet. Det var faktisk såpass at jeg begynte å tenke på om jeg i det hele tatt skulle fortsette å komme, dersom jeg ikke skulle ha en utgivelse et år.

Raptus var altså tilbake på et lokale jeg var svært misfornøyd med ifjor.

Raptus var altså tilbake på et lokale jeg var svært misfornøyd med ifjor.

Jeg hadde med andre ord ganske lave forventninger til årets Raptus. Jeg tok inn på et godt hotell og sørget for å gjøre planer for å kose meg mest mulig under selve oppholdet, sånn at jeg likevel fikk turen, og dermed kunne ta festivalen slik den kom.

Men heldigvis, heldigvis, hadde jeg det faktisk helt fantastisk i år. Hvorfor?… jeg kan egentlig ikke sette fingeren på en bestemt grunn, men kan jo dele hele opplevelsen om oppholdet mitt.

Torsdag
Vel, festivalen startet ikke før fredag, men for meg startet turen på torsdag. Siden jeg ville fokusere mest på Bergensturen og oppholdet, bestemte jeg meg for å ta morgentoget, både slik at jeg fikk med meg Bergensbanen i sin fulle prakt – i dagslys (nå er det gjerne mørkt allerede på Finse om man tar ettermiddagstoget), og slik at jeg kunne gå rolig rundt I byen på ettermiddagen, og få meg en god middag, Noe jeg også gjorde.

Toget gjorde en stopp på den sjette planeten i Hoth-systemet for å plukke opp flyktende opprørere.

Toget gjorde en stopp på den sjette planeten i Hoth-systemet for å plukke opp flyktende opprørere.

På kvelden, tok jeg også turen innom Barbarista for å hilse på kjente. Men ettersom jeg ikke er noe utelivsmenneske, og fordi jeg ble ganske trøtt tidlig, dro jeg etter en Solo servert i et deilig kaldt glass rett fra fryseren. Og før noen kritiserer meg for å være usosial: det er slik jeg trives best. Jeg liker å prate med venner og kjente, men på et utested der det serveres alkohol og musikk, blir jeg ekstremt fort sliten i hode og sjel, jeg klarer rett og slett ikke koble av, så jeg pleier å dra mens leken fortsatt er god.
Og uansett trengte jeg noe tid på å slappe av på hotellrommet.
Sov som en stein.

Fredag
Første festivaldag starter sent, ettersom det er fredag. Det er gjerne lite på programmet og lite som skjer, men samtidig er jeg veldig glad for at den er der, da man får tid til å sette opp og bli kjent uten at det går utover salg.
Dagen ble brukt til å traske rundt i Bergen med Fantastiskmann-forfatter Fredrik Jullum, som også hadde sagt seg villig til å hjelpe meg med å passe bordet litt på selve festivalen.
Bordet mitt var i andre etasje, samme rom som sist, men denne gang var jeg plassert rygg-i-rygg med Über-gjengen, noe jeg likte svært godt, da jeg sjeldent følte jeg ble sittende helt alene. Var litt trang gang rett foran meg, men jeg hadde fått en hjørneplass, som gjorde at bordet mitt ble godt eksponert til en større åpen plass foran området de store internasjonale tegnerne satt. Dette rommet var godt utnyttet i fjor, og kanskje enda bedre i år.

 Standen min. Litt trangt i passasjen, men jeg følte jeg fikk utnyttet hjørnet, der det var god plass, ganske godt

Standen min. Litt trangt i passasjen, men jeg følte jeg fikk utnyttet hjørnet, der det var god plass, ganske godt

Hadde også god utsikt til skjermen som viste hva som skjedde på hovedscenen, noe som var veldig kjekt iblant. Blant annet hadde jeg planer om å gå og se Rodney Ramos prate om tusjing(da han er en EKSTREMT dyktig tusjing, og jeg gjerne vil plukke opp noen tips av de proffe), men det var mange folk rundt bordet mitt da showet startet, så jeg lot være. Men jeg kunne fortsatt følge tusjingen hans fra storskjermen. Hadde det bare vært lyd også, ville det ha vært perfekt.
Etter at ting var ferdig, ble det pizza med Über-gjengen, noe som var både intimt og koselig, før jeg tok nok en tidlig kveld.
Sov som en død.

Lørdag
Den mest aktive dagen, er naturligvis lørdag. Det er flest folk innom, programmet er gjerne spekket med interessante ting, og bare få av tegnerne er bakfulle.
Syntes selv programmet var veldig heavy med å plassere ting mellom 13 og 17. Mye jeg var interessert i kræsjet med andre ting jeg var interessert i. Jeg visste jeg sansynligvis måtte bli sittende på standen det meste av tiden uansett, men det er ofte surt å velge mellom programposter, når man senere på kvelden plutselig ikke ser noe spesielt man er interessert i å se. Men det er egentlig veldig naturlig, da en festival på Raptus’ størrelse må kjøre parallelle programmer.
Det jeg på forhånd syntes var verre var hvordan Über-presenatasjonene, på tre timer, kræsjet med tre av de kanskje mest publikumstrekkende programpostene av dem alle: Lunch(som hadde en egen festivalplakat), Peer Gynt og ikke minst Krüger og Krogh. Au.
Men utrolig nok, til min store overaskelse, var det mange folk som hadde valgt Über over Lunch(som også er en serie jeg liker veldig godt, bare så det er sagt). Selv ble jeg plassert litt i barnerommet for å tegne litt for de minste et kvarters tid. Noe som var totalt uforberedt fra min side, men de så ut til å like de dumme sjøfuglene, kattene og hundene jeg tegnet.

Noen fotograf er jeg ikke. Dette ble ikke det beste bildet av Über-standen, men det ble det eneste som av en eller annen grunn ikke er vanvittig uskarpt.

Noen fotograf er jeg ikke. Dette ble ikke det beste bildet av Über-standen, men det ble det eneste som av en eller annen grunn ikke er vanvittig uskarpt.

Klokka 14 var det tid for min egen presentasjon, som jeg ikke hadde forberedt meg noe særlig til. Det gikk heldigvis greit, da jeg for det meste viste frem album, snakket litt om hele Dadaph-sagaen, og i tillegg viste noen skisser til kommende prosjekter.
Det kuleste som skjedde her var at Kim Holm kom inn, og malte fanart mens jeg snakket. Bildet så jeg ikke før jeg var ferdig med å bable, men det ble utrolig kult. Var faktisk helt rørt. Bildet er på nåværende tidspunkt pakket godt ned, men jeg regner med å oppdatere dette når jeg kommer hjem og pakker ut bildet på onsdag/torsdag.
Det var også godt med folk i salen, og i de to timene etter presentasjonen, solgte jeg helt vanvittig godt. Jeg solgte faktisk svært godt hele dagen, og endte opp på hele 38 album, noe som er en klar personlig rekord(iløpet av 2011, mitt tidligere sammenligningsgrunnlag solgte jeg 24). De fleste av disse var det nye albumet, til folk jeg gjenkjente fra tidligere, men det gikk også mye av de tidligere albumene, og da ikke bare 1 og 2, som gjerne selger best.
Da dørene stengte, var jeg usikker på hva jeg egentlig skulle. Jeg vurderte til og med å gå på banketten(som denne gangen fristet med en tur opp på Fløyen, som for min del virket langt mindre klaustrofobisk enn fjorårets båt-tur), men jeg droppet det, og gikk isteden med Über-gjengen igjen, og spiste god mat på en Thai-restaurant et steinkast unna Barbarista. Og ettersom Arild Wærness var betatt av mine Spider Woman-parodierende rompetegninger, inviterte han meg inn dit for å tegne på rompebordet, der mange andre tegnere også hadde tegnet sine romper. Jeg likte spesielt hopperompa til Thierry Capezzone.
Sov som en rompe.

Søndag
Dette er dagen derpå. Har hørt historier om tegnere som spyr i hotellkorridorer, knuser toaletter, og lignende. Selv var jeg centimeter unna å uheldigvis miste tannbørsteglasset i gulvet, men det gikk heldigvis bra, slik at jeg ikke måtte ned i resepsjonen og forklare hvordan jeg hadde trashet rommet mitt. Til tross for at jeg hadde sittet til 2 natta før og signert album på rommet, var jeg overaskende frisk og rask. Og folk lurer på hvorfor jeg ikke drikker?
Søndagen er uansett ganske treig salgsmessig, og det gikk ikke unna så mange album denne dagen, men det var som forventet.
Heldigvis var ting alt annet enn kjedelig. For å få tiden til å gå på standen, og for å prøve å tiltrekke nysgjerrigheten hos folk, hadde jeg kjøpt en billig A4-blokk, som jeg satt og tegnet i. Det virket, og folk kom ofte og tittet, og noen lurte også på om de kunne få noen av tegningene(noe de fikk, og som flere ganger resulterte i album-kjøp).
I mangel på motiv, kikket jeg på festivalplakaten som Thomas Yeates, også en helt fantastisk tusjer, hadde tegnet, og bestemte meg for å lage min versjon.

Litt lav kvalitet, da alt jeg har tilgang til før jeg kommer hjem er et lite kamera. Denne scannes og kommer i bedre kvalitet om noen dager.

Litt lav kvalitet, da alt jeg har tilgang til før jeg kommer hjem er et lite kamera. Denne scannes og kommer i bedre kvalitet om noen dager.

Det endte opp med at denne ble vist frem til Yeates, som umiddelbart ble ekstremt begeistret. Jeg lovet ham å sende en kopi over mail straks jeg kom hjem, men han stoppet ikke der. Han mente stilen min minnet ham om Sergio Aragonés, og hintet til at han ville vise ham tegningen. Jeg ble lamslått. Aragonés er en tegner jeg har sett opp til siden barndommen, da jeg leste både Mad og Groo. Jeg ble helt betatt av å se ham tegne på Raptus-toget i 1999, og et av mine aller beste Raptus-minner er hvordan Aragonés under frokosten på hotellet, laget en tegning til meg i en Groo-bok. Yeates tok også frem, og solgte meg et par seriehefter han hadde laget I samarbeid med Aragonés, Groo vs Conan. Jeg ble stående og prate litt både med Yeates, og også Rodney Ramos og Mike Collins, som begge satt like ved. Ramos mente i tillegg jeg var en dobbeltgjenger av en venn av ham, og ville ha et bilde.
Men alt som er godt måtte selvsagt slutte. Det nærmet seg stengetid, og det føltes ekstra vemodig å måtte pakke ned. Der jeg ifjor satt og stirret på klokka for å få tiden til å gå før nedpakking, satt jeg nå og ville bare sitte “fem minutter til!”
Til min glede, var avslutningsshowet tilbake, og da det ble lovet frempek til neste Raptus, gikk jeg selvsagt inn for å se.
Jeg endte opp i en slags tegneduell med Simon S. Andersen fra D-Pad Studios (takker for skyssen i 2011, jeg gleder meg fortsatt til Owlboy). Han skulle tegne superhelten “Viking Man”, mens jeg skulle tegne sidekicken “Prequel Guy”. Disse navnene var bestemt av publikum, og jeg var helt forferdet, da “prequel” er et ekstremt abstrakt begrep, iallefall i forhold til “viking”.
Heldigvis er kraften sterk med meg, og jeg tegnet både det beste jeg kom på fra de verste prequelene jeg kom på: Darth Maul som står ved siden av det avhuggede hodet til Jar Jar. Det gjorde publikum glade.

Temaet for avslutningsshowet var superhelter. Her er Rodney Ramos' Potato Man ved siden av Bruno Gazzottis tolkning av sidekicken French Fries.

Temaet for avslutningsshowet var superhelter. Her er Rodney Ramos’ Potato Man ved siden av Bruno Gazzottis tolkning av sidekicken French Fries.

Vi fikk også dato på neste års Raptus, i tillegg til at vi fikk vite de bekreftede gjestene. Selv ser jeg virkelig frem til Yoann, som tegner dagens versjon av Sprint.
Jeg takket for meg, og etter en god pizza på Kafe Spesial, med Fredrik Jullum, gikk jeg på hotellrommet.
Sov som en steindød rompe.

Alt i alt…
… hadde jeg en svært god festival. Den beste jeg har hatt på mange år. Jeg vet heller ikke nøyaktig hva som gjorde ting bedre i år enn ifjor. Kanskje det var mer jeg følte var interessant på programmet. Jeg syntes gjestene var hakket mer spennende og mer variert. Det var heller ikke like mye trengsel i lokalet, men det kan skyldes mangel på en skikkelig publikumsmagnet(noe som i seg selv er noe som trengs, iallefall på lengre sikt).
Likevel er det rom for forbedrelse. Litteraturhuset fungererte i år som lokale, men jeg står på mitt når jeg sier jeg frykter hva som vil skje dersom en publikumsmagnet kommer dit. Hva om for eksempel plutselig Don Rosa kommer tilbake, og folk hverken kommer opp eller ned trapper? I et slikt tilfelle, håper jeg festivalen vil foregå et annet sted. Gratis inngang kan virke fristende, men folk som har som mål å komme til Raptus, betaler inngang uansett, vi som har reist langt, betaler inngang(vel, ikke jeg, for jeg har bord, men jeg betalte gladelig for det). Som jeg så i Kristiansand, var ikke det å ta 50 kroner i inngangen noen sperre for nysgjerrige forbipasserende. Disse var også ekstremt kjøpeglade, ettersom de allerede hadde betalt for å komme inn.

Hørte også historier at standene nede i første etasje ikke solgte så godt, da det i det hele tatt var få folk som tok turen innom det rommet. Tror det kunne fungert godt med et trekkplaster innerst her, slik at folk tok turen også hit. Hadde jeg blitt plassert der selv, ville jeg hatt en ekstrem annen opplevelse på festivalen.

 Inne blant bruktboder og tegneutstyr, fant jeg skaperne av det utrolig lovende prosjektet Grappleseed, et prosjekt som kunne trengt og fortjent litt mer fronting enn dette, etter min mening.

Inne blant bruktboder og tegneutstyr, fant jeg skaperne av det utrolig lovende prosjektet Grappleseed, et prosjekt som kunne trengt og fortjent litt mer fronting enn dette, etter min mening.

Men aller mest, savner jeg kanskje et skikkelig vrimleområde. Spesielt cosplayere i store kostymer, kan være vanskelige å komme rundt, når de ofte står i korridorer og trapper, da de egentlig ikke har noe bedre sted å stå. Det var heller ikke sjeldent disse kom løpende og hoppende rundt, og flere dyttet bordet mitt unna for å få bedre plass(og jeg satt allerede ganske trangt).
Igjen ble det også spilt overdøvende høy musikk fra skjermen som viste hovedscenen. Uten at jeg helt skjønte hvorfor. Cosplayerne som var interessert, var jo allerede på plass, og disse høytalerne var alltid dempet når det var annet program, som kanskje kunne være interessant å få med seg. Det burde gå an å sette lyden slik at man kan høre prating om man følger med, men samtidig at det ikke er til sjenanse?
Og igjen vil jeg fronte ideen om å premiere cosplay av figurer som enten er norske eller er tilknyttet noen av gjestene. Rodney Ramos var til stede, så hvorfor så vi ingen Spider Jerusalem vandre rundt, for eksempel?
Det er mange dyktige cosplayere, så jeg tenker ofte på hvor kult det er for oss serieskapere dersom vi plutselig faktisk ser et cosplay basert på en av våre figurer. Igjen vil jeg si meg villig til å stille opp med å premiere beste Dadaph-cosplay eller Avis Maritima Stulta-furry med ting som originaltegninger. Og jeg er neppe alene, håper jeg?
Selvsagt må folk cosplaye akkurat det de har lyst til, men det ville vært gøy å se noen gå rundt som Pondus, Kjell, eller Gonzales. Og hva skjedde med paraden? Jeg husker lørdagsparaden fra de første årene jeg var på Raptus, fra tiden før cosplay het cosplay(mener vi kalte det karneval eller noe?), der folk i kostymer gikk en tur til torget og tilbake, og gjerne dro med seg nysgjerrige. Sånt var kult, og med tanke på potensialet det er i cosplay, synes jeg det kan, og bør utnyttes mer, til både festivalens og cosplayernes fordel.

Jeg tror også det kan være veldig greit å også ha publikumstrekkende programposter langt utpå søndagen. Da slipper man at alt er klumpet sammen midt på lørdag, og man får til og med kanskje godt besøk på avslutningsshowet, slik jeg husker det har vært tidligere år. Jeg likte derimot veldig godt at de lokket med å fortelle om neste års festival allerede nå, da jeg synes de iløpet av dette året har vært ganske tilbakeholdne og sent ute med informasjon.

Ellers takker jeg for meg, og takker for det som for min del kanskje var beste Raptus siden… 200X? Raptus-følelsen var så absolutt tilbake. Begynner å bli en del år siden jeg virkelig har hatt det så bra under det hele, men nå håper jeg det fortsetter.
Stå på!

Posted in Meg, Tegneserier | 2 Comments

Dadaph på Stribefeber

Kjapp hotellromsblogging her før kvelden tar meg(eller omvendt).
Årets Stribefeber er over, og igjen er jeg glad jeg tok turen. Fjorårets festival var fin, men jeg hadde to klager: inngangsprisen for besøkende, og dobbeltbooking av program. Det var derfor veldig gledelig å se at festivalen i år virkelig hadde tenkt gjennom disse tingene, billettprisene var satt ned til 50kr, og det var ingenting som skjedde parallelt i programmet.

stribefeber01-gata
For min del startet det hele da jeg fredag morgen, i svime etter lite søvn, tok toget fra Oslo. På toget møtte jeg Øystein Runde, som jeg ble pratende litt med, og vel fremme i Kristiansand, ble vi møtt et menneske og en vulcan, som skulle vise oss veien til festivalen.

stribefeber02-inne
Lokalene var de samme som sist, en kino brukt som kulturhus. Veldig godt egnet for en festival av størrelsen til Stribefeber. Ved inngangen var det en utstilling som blant annet viste arbeider av Roy Søbstad, Ronny Haugeland og flere lokale seriekunstnere. Det var et lite vrimleområde, med kiosk, butikker og sitteplasser. Her var det enkelt å sette opp en salgsstand.

stribefeber03-tsodass
På plass var også Dass-tegnerne John S. Jamtli og Vegard A. Skogmo (på bildet sitter Tore Strand Olsen og tegner postkort). Et prosjekt jeg synes er uhyre interessant, men som jeg ennå ikke har lest, mest fordi jeg er vanvittig treg med å lese digitale ting. Fysisk bok er lovet 6.6.2016, men jeg tror jeg må inn og kikke litt før den tid.

stribefeber04-moskva
Klokka 15, da det interessante programmet startet, måtte jeg dessverre løpe til hotellet for å sjekke inn og legge fra meg tung bagasje jeg ikke orket å drasse rundt på. Dermed gikk jeg glipp av første halvdel av Moskva-programmet til Øystein Runde og Ida Neverdahl, men det er en bok jeg allerede har lest(og anbefaler på det varmeste). Var likevel gøy å se hva putinporn.tif var for noe rart, for de sidene hadde jeg aldri “lest” før.

Så ble det ut en tur med Tore Strand Olsen og Roy Søbstad. Jeg hadde egentlig tenkt å besøke Frk. Larsen rett over gata igjen, fordi burgeren der var så god, men ble lovet noe enda bedre på Christiansand Brygghus et par kvartaler unna. Mye dyrere, men sant nok, burgeren der smakte faktisk enda bedre (selv om chipsen dessverre var litt soggy).
Det ble også en tidlig kveld, da jeg var totalt utslitt etter å ha stått opp halv 6, etter kun 3 timers sammenhengende søvn natta før.

stribefeber005-stand
På lørdag satt jeg for det meste i inngangshallen og solgte ved dette bordet. Det var også betydelig flere besøkende denne dagen(kanskje ikke så rart, da mange jobber på fredager). Jeg så også at det kom inn flere nysgjerrige forbipasserende rett fra gata, noe som betyr at man ikke nødvendigvis må ha gratis inngang for at disse skal ta turen inn. Flere av disse kjøpte også både album og fanziner, og jeg endte faktisk opp med et langt bedre salg enn ifjor, og generelt et veldig godt salg i forhold til antall besøkende.

Nå sitter jeg ikke på besøksstatistikk, men det virket som langt flere var innom i år, enn i fjor.
Kvelden ble avsluttet med et såkalt “debattinnslag”(ifølge programmet), der jeg raskt presenterte Dadaph og andre serier jeg har laget.

Alt i alt er jeg igjen godt fornøyd med festivalen. De tingene som var skjerpet fra fjoråret, bidro til både bedre salg og mer aktivitet. Eneste jeg la merke til som virkelig bidro til å trekke aktiviteten ned, var trolig at første dagen foregikk på en fredag, og at mye av programmet da var satt før fire, før folk slutter på jobb og skole. Jeg tror det ville vært langt mer hensiktsmessig å legge festivalen på lørdag og søndag, slik den var i fjor. Eller i det minste å legge åpningen til fredag. Men dette er ting jeg vet kommer på bordet når neste års festival diskuteres.

Igjen en fin liten festival i en fin liten by på Sørlandet. Om anledningen byr seg, tar jeg selvsagt turen igjen.

Posted in Uncategorized | Leave a comment